tirsdag 13. april 2010

Arbeidskrav 3, Logg, bilder og skjermkutt

160310 Møtt: Are, Asbjørn, Elisabeth, Inger
Saker:
1. Brainstorming om emne for filmsnutten. Are viser en film han har laga, motet stiger :-) Etter en time driver vi fortsatt med brainstorming og bestemmer oss for at vi må bestemme oss for et av de forslaga som har kommet frem til nå. Vi havner på kjemilab, og vil prøve å bygge en historie rundt prosessen.
2. Utarbeiding av manus: En kjemimann skal gjøre et forsøk. Hvilke mål har han og hvilke hindringer kan han møte på?
3. Endringar, vi bestemte oss for en annen story
Samling 18. og 19.mars Utarbeiding av manus, storyboard og opptaksplan
240310
Filming i Ålesund hos Elisabeth Elisabeth
280310 Skype:
"Ståda" så langt. Vi skulle til i dag ha redigert onsdagens film. Alle har laget hver sine versjoner.
Begynte så smått å se på dokumentet.
310310 Skype:
Noen kaver fortsatt med å bli ferdig med redigering, nytt møte torsdag 1. april blir fastsatt. Inger
010410 Skype
Møtt: Alle bortsett fra Are som har fått tillatelse til å påskeferiere bittelitt :-)
Saker:
1. Filmredigering:Alle bortsett fra Inger har delt sin filmversjon på google.
2. Valg av film:
Vi går for Asbjørns film da denne inneholder både bra klipping, tittel, musikk og rulletekst.
3. Dokumentet
Inger pålegger seg selv å skrive ferdig dokumentet som straff for at hun aldri klarte å bli venn nok med VideoPad til å lage en hel film.



















Utdrag frå storyboard, scene 1









Skjermkutt frå audiopad

Link til arbeidskrav 3

Arbeid med arbeidskravoppgåve 3 Videoproduksjon

Prossesen
Vi hadde første skypemøte med idémyldring et par dager før samling i
Volda. Vi brukte et Googledokument der alle skrev ned ideer og endte til
slutt opp med et forslag som på samlinga ble videreutvikla til å bli
fiksjonsfilmen Evig ung. Utfordringen i denne første fasen var først og
fremst å komme frem med gode idéer. Vi kunne kanskje hatt
Googledokumentet oppe en tid før idémyldringsmøtet slik at
gruppemedlemmene kunne ha skrevet inn forslag på forhånd, men på den
annen side bør idémyldringsfasen ideelt sett ha
begrenset varighet.
På samlinga i Volda ble vi raskt enige om en variant av vårt første forslag.
Vi bestemte oss for en lineær dramaturgi etter modell av den kanoniske
fortellinga, dog med små variasjoner. Vår fortelling har egentlig kun én
karakter som fremstilles av ulike skuespillere. Vår protagonists
motivasjon er å stoppe aldring, og han blir på en måte sin egen
antagonist ved å mikse feil i sine forsøk med miksturen for evig ungdom.
Den kanoniske fortellinga har som mål at det er mangler som kan løses,
med vår fortelling forsøkte vi å få til et plot-point med ulike utfall av de
gjentatte forsøka. Tragisk nok gir det siste forsøket et resultat som ikke
kan gi harmoni
Storyboard ble tegna på samlinga i Volda. Vi fordelte de ulike scenene og
klarte å få til noe ut fra det Elisabeth fortalte om romma vi planla å bruke
i hennes hus.
Siden filmen er relativt kort var det ikke mye arbeid å lage en
opptaksplan, men den var likevel nyttig å ha fordi det er lett å glemme
rekvisita etc.
Elisabeth stilte huset til disposisjon som location og vi møttes der for å
filme en ettermiddag. Are hadde med kamera og mikrofon fra Volda.
Innspillinga foregikk innendørs med unntak av en scene. Siden Are,
Asbjørn og Elisabeth hadde hver sin rolle i filmen falt det seg naturlig at
det var Eva Kristin og Inger som tok ansvaret som fotografer og
innspillingsledere. Vi spilte inn scenene i et rom av gangen heller enn
kronologisk for å spare oss for å sette props frem og tilbake. Første
opptak av de ulike scenene tok alltid litt tid for å finne rett plassering av
kamera. Vi skjønte fort hvorfor det finnes sett for å spille inn scener fra
innsiden av et hus; ikke bare enkelt å skulle ta helbilde når fotografen
allerede står med en fot i badekaret for å få halvnært! Problemene ble
forsøkt løst på ulike måter, for eksempel brukte vi sittende skuespillere
for å få med mest mulig av både skuespiller og rekvisita på badescenen.

Alle skulle redigere råmaterialet med hjelp av VideoPad, dele via Google
med gruppa og så skulle vi til slutt bli enige om et bidrag som skulle bli
det offisielle produkt.
Den offisielle filmfila ble viderebehandlet med tanke på å få musikk og
lydeffekter til å passe til historien. Alle hadde prøvd seg litt på dette
samtidig med redigeringa, men vi endte med å gi Asbjørn hovedansvaret
for å ferdigstille filmen med lyd.

EVIG UNGDOM
INT - BADET - MORGEN
Hovedpersonen står og ser på seg selv foran speilet og er ikke fornøyd
med at han ser altfor gammel ut. Han får en ide for hvordan han
kan løse dette problemet.
INT - KONTORET - MORGEN
Han setter seg foran pcen og søker på internett etter ungdomsdrikken.
Trykker send!
EXT - TUNET - PÅ DAGEN
En postmannn kommer kjørende.
Hovedpersonen henter en pakke i posten.
INT - BADET - KVELDEN
Hovedpersonen åpner pakken med og finner dråpeteller og en drikk
som lover evig ungdom.
Han finner en bruksansvisningen med en tydelig advarsel, men blåser i
denne og kaster vekk arket.
Han blander en dråpe av ungdomsdrikken i et glass og drikker en
slurk.
INT - SOVEROMMET - KVELDEN
Går og legger seg.
INT - BADET - MORGEN
Ser seg i speilet og oppdager at han har blitt en litt eldre person.
Gjør et nytt forsøk med dråpene, men prøver nå med 2 dråper.
INT - SOVEROMMET - KVELDEN
Går og legger seg.
INT - BADET - MORGEN
Ser seg i speilet og oppdager at han har blitt ei dame.
Hovedpersonen blir nå desperat og kaster dråpetelleren før hun heller i
seg hele flasken.
Hun kjenner at drikken kanskje var litt for sterk.
INT - UTENFOR KJØKKENET - MORGEN
Løper inn på kjøkkenet for å hente et glass.
Det løper en hund ut fra kjøkkenet.
THE END
---------------------------------------------------

lørdag 20. mars 2010

Videoproduksjon

Samling torsdag 18. mars og fredag 19. mars
På samlinga var det forlesing om videoproduksjon. Vi fikk testa ut videokamera og prøvd ut dei ulike funksjonane på kamera.

Øvingsoppgåver filming:
Alle i gruppa skal i løpet av øvinga ha prøvd seg bak kameraet.
Still inn kvitbalansen – prøv både automatisk, manuell og førehandsinnstillingane (kunstig lys
og naturleg lys)
Bruk manuell focus. Zoom inn på ein gjenstand og still inn fokus. Slå på auto-fokus og sjå om
kameraet rettar på fokusinnstillinga di. Slå fokus attende på manuell og zoom ut.
Still opp to gjenstandar. Ein i framgrunnen og ein litt lengre bak. Still iris på den lågaste
verdien. Fokuser på gjenstanden i framgrunnen. Skift fokus slik at gjenstanden i bakgrunnen vert skarp. Dette vert kalla fokus-skifte.
Prøv å filme nokre panoreringar. Husk på at panoreringa skal vera motivert, altså at det skal
liggje ei meining bak. Om du følgjer ein som går, skal det vera eit poeng at vi følgjer han
heile vegen mot eit eller anna.
Prøv med å bruke tilt når du filmar.
Prøv deg på ein zoom mot eller frå eit objekt. Prøv å unngå at motivet er plassert midt i ruta.
Når du zoomar bør objektet sin avstanden til den eine kanten av biletruta vera lik heile tida.
Prøv å kombiner zoom og panorering / tilt.
Set kameraet opp langs eit vindauge (var obs på at om du filmar ut gjennom vindauge, så er
det ein fare for at lyset vert ”brend ut”). Still kvitbalansen. Still opp ein person framfor
kameraet. Personen skal sjå nesten rett i kameraet. Lyset frå vindauget skal lyse opp halve
andletet til personen. Bruk reflektor på den halvdelen av personen sitt andlet som er i
skuggen. Sjå på skilnaden med og utan bruk av reflektor (vri på reflektoren mellom ”full
effekt” og ”ingen effekt”. Finn den beste avstanden mellom andlet og reflektor.
Film personen med bruk av ulike utsnitt. Total – halvtotal – halvnær – nær – ultra nær.
Sjekke karakteristikken på mikrofonen du brukar. Prøv kor langt til sida tek den opp lyden,
kor langt i frå lydkjelda kan den ta opp lyd. (ca 50 cm)

Klypp i kameraet
Få nokon til å utføre ei handling. Film handlinga ved å skifte mellom ulike utsnitt (bruk
mellom anna nær- og ultranære utsnitt) og med tanke på kontinuitet. De skal ”klyppe i
kameraet” – dvs. at de skal prøve å gjere opptaka utan å måtte bruke redigeringsutstyr.
Her er døme på ei handling: Ein person sit oppteken med noko. Personen mottek ein SMS og
strekker seg etter telefonen. Vedkomande reagerar svært dramatisk på meldinga. Personen
reiser seg og går ut gjennom ei dør. Film på begge sider av døra med tanke på å skape
kontinuitet. (Kva skjer på andre sida av døra, som har med SMS-meldinga å gjere?)

fredag 19. mars 2010

Nettavis gruppe 3, DKL 104

Link til gruppe 3 si nettavis;
http://dkl-avis.pedit.no/web/PageND.aspx?id=99047














Avisa vår er tenkt som et kommunalt tiltak retta mot lærere i denne ene kommunen. Innholdet er relatert til utøvelse av læreryrket og de utfordringer som ligger i det å være lærer.
Vi har valgt tema innenfor den tematiske avgrensning. Artiklene handler om prosjektører i klassen, studie DKL, mobbing i skolen, tekniske muligheter i nåtid og fremtid, blogging, om skole uten bøker og et møte med en som har holdt på i den digitale verden i noen tiår allerede.
Hvert gruppemedlem har skrive en nyhetsartikkel (minimum 200 ord) og en featureartikkel (minimum 500 ord). I avisa er også en lederartikkel som er skrevet av redaktøren, og som også har skrive en nyhetsartikkel itillegg.

Prosessen
Arbeidet med avisa har foregått ved hjelp av samskriving/deling av dokument i Google dokumenter og med jevnlige nettmøter på Skype. I tillegg har artiklene blitt lastet opp i Pedits avisplugin og gjort offentlige der. Definisjonene i oppgava kom etter noe frem og tilbake til å ende på at målgruppen ble avgrenset til lærere med formålsavgrensning til kompetanseheving. Tematisk avgrenset til "Bruk av medier i skolen". Sjangeravgrensning er nettavis og stilavgrensning er artikkel. Dette er utgangspunktet for denne oppgaven.
Alle på gruppa er redaktører i avisa vår, så alle har lagt inn sine egne artikler. Vi valgte å gjøre alle til redaktører for at alle skulle få et innblikk i hvordan man lager en avis, og for å kunne redigere på alt innholdet. Eva, Elisabeth, Asjørn og Inger har delt på å skrive ferdig dokumentet, mens Are har hatt ansvaret for desken og for å sette sammen oppgaven til slutt.

Arbeidskrav 2,Plan/oppgåve/ansvar dokument

Mitt bidrag til avisa;

Skule og heim - Eit samarbeid mot digital mobbing
Eva Kristin Lillebø - Featureartikkel

Det er lett å bli "tøff bak skjermen", og konfliktar som startar som noko lite på skulen, kan verte stort etter noken timar med tenking og tasting. Sjikane over Internett og mobiltelefon er mer vanlig enn før, opplyser Konfliktråda til NRK. Det er derfor viktig at skule og heim saman motarbeider digital mobbing.
Det er vi som voksne som må være våkne og følgje med på om nokon barn har det vondt i vår klasse, eller på skulen. Med den nye teknologien kjem også et problem for lærare. Mobbingen kan i stor grad foregå utenom skulen gjennom internett eller sms-tjenester. For å forebyggje denne mobbinga som kan være så vanskelig å sjå, er det for det første viktig å sjå alle elevane, og ha en god dialog med dei. Vi kan ikkje sjå om det blir skrevet meldingar til dei, so dei må evt. fortelle dette sjølv. Vi må gi kjærlighet, men samtidig være voksne, trygge autoritetspersoner for barn. Dersom mobbing blir et tema i tidleg alder, og barna får støtte, kjærlighet og tillit, kan dette være med på å forme dei til å bli personar som viser det same overfor.
Vi kan lage samarbeidsoppgåver om mobbing. Det finst for eksempel mobbekampanjer på nett som klassa kan følgje.
Barn og unge må bevisstgjerast på at nokon brukar ny teknologi til å mobbe, og at dette er like grov mobbing som noko anna, og at det også kan tas opp med læraren, sjølv om det ikkje nødvendigvis har skjedd i skuletid.






















Digital mobbing hos barn. Illustrasjonsfoto

En undersøkelse gjort av Senter for atferdsforskning (SAF) viser at generell mobbing på landsbasis auka med om lag 70 prosent fra 2004 til 2008.
- Mykje skyldes aukinga i digital mobbing, både via mobiltelefon og nett, sier professor i spesialpedagogikk, Erling Roland ved Senter for atferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger.
Han forteller at det foreløpig ikkje er blitt utvikla noko særlig tiltak mot nettmobbing spesifikt, fordi det er et såpass nytt fenomen. De to store norske antimobbingprogramma Olveus og Zero fokuserer nemlig på mobbing generelt.
Mobbing på nett er veldig skummelt, for det kan eksponeres så kraftig til så veldig mange. Det er en form for terror, for som mobbeutsatt veit du aldri når det kjem. Du går med en konstant stressfølelse, sier Roland til tv2nyhetene.no.
- Sei frå til lærare, foreldre og vennar du stolar på. Då er det størst sjanse for at noko blir gjort, er Erling Rolands råd til ungdom som blir mobba via internett.

På SAF jobbes det for tiden med et program for forebygging og tiltak i forhold til digital mobbing. - Kommunikasjon er viktig. Lærare og foreldre må ta det opp spesifikt med elevane, og få dei til å skjøne alvoret.
Vi holder også på med å utarbeide råd om korleis man kan kontrollere og spore brukaren. Mitt eiget forslag er å forby mobiltelefonbruk i skuletida, seier han.
- Når det gjeld mobbing generelt, har vi gode erfaringar med å leggje trykk på skule og foreldre. Mobbarane trenge klar stoppordre fra nokon dei har stor respekt for. Dette virkar også på internettmobbing.

Til tross for at denne type mobbing kan være vanskelig å forholde seg til, fordi den ofte foregår skjult for voksne, meiner han at bevisa er klarare når de først kjem for en dag.

- Ved hjelp av sporing kan man finne ut kven som gjer kva mot kven, seier han.
Sjølv har han følgjande tips til ungdom som blir utsatt for nettmobbing:
- Sei ifrå til lærare, foreldre og vennar du stoler på. Då er det størst sjanse for at noko blir gjort.
Digital mobbing har vorte et utbredt fenomen hos barn og unge.














Bruk av Lms i skulen - Fronter
Eva Kristin Lillebø - Nyhetsartikkel

Idag nyttar dei fleste skulane seg av ei programvare som lagar ei nettside spesielt designa for utdanning, kalt for digital læringsplattform, ofte omtalt ved det engelske navnet Learning Management System eller forkortelsen LMS.

LMS er et system for å administrere brukara og organisere e-læringsinnhold i utdanningssystem som nyttar mappemetodikk. En digital læringsplattform er alltid tilgjengelig via skulen, men kan også være tilgjengelig fra andre datamaskiner ved å logge seg inn med brukernavn og passord fra ei maskin som er tilkopla Internett, for eksempel heimanfrå.

God læring skjer på same måte idag som før. Men kan bruk av LMS tilføre læringa noke meir og nytt? Kan den tilføre akua mangfold og variasjon?
Ved å bruke LMS i skulen, kan man via dataskjermen oppleve det "virtuelle klasserom". Her kan man bruke elektronisk arbeidsbok, e-mappe, oppslagstavle, og læraren kan lage oppgåver, gi fristar, leggje ut beskjedar til heile klassa og lenkjer til nettsider med aktuelt lærestoff eller interaktive øvingsoppgåver. Eleven svarar på oppgåver og har kontakt med læraren og medelever via e-post, chat, nettmøte, webkamera eller videokonferanse.

Ved å ta i bruk digital mappemetodikk, vil LMS-en kunne koble elevanes arbeids saman med andre elevars arbeid og kommentarar, lærarens kommentar og oppgåver, samt gi foreldra moglegheit til å få bedre innsyn i elevanes arbeidsprosess.

Arbeidskrav 1, DKL 104

Gabcast! Lydproduksjon #2 - DKL104, gruppe 3, Arbeidskrav 1,

Rollespill. Tre grønne menn

Rollespill

Gabcast! Lydproduksjon #1 - De tre grønne mann



Tema;
Et moderne eventyr, basert på eventyret bukken bruse.

Målgruppe;
Barn og unge

Prosjektplan;

Rollefordeling:
Are - Neil Armstrong
Asbjørn, Inger, Eva - tre grønne menn
Elisabeth - Fortellar

Konflikten:
Dei tre grønne menn møter den forlatte astronauten Neil, som vil ta dei.
------------------------------------------------------------------
Forteljar; Det var ein gang tre grønne menn som var ute å teleporterte, og på vei heim stoppa dei på månen for å kjøpe kebab. Men for å kome til kebabsjappa "Ein liten kebab for deg, men ein stor kebab for menneskeheiten", måtte dei over den einaste brua på månen. Over brua svevde det ein astronaut. Det var Niel Armstrong.. glemt igjen av Nasa. Først gikk den minste grøne mannen over brua. :lyse korte: Boing boing boing.

Neil; Kor har du tenkt deg?
Minste grønne mannen, Eva; eg skal til kebabshappa "En liten kebab for deg, men en stor kebab for menneskeheten".

Neil; Nå kommer jeg og presse gravitasjonen ut av deg..

Minste grønne mannen, Eva; Nei ta ikke meg. Ta heller den mellomste grønne mannen.. han er mye grønnere.

Neil; NJa vel da..boing vidare du..

Boing boing boing..

Forteljar; så kom den mellomste grønne mannen som også skulle til kebabshappa
mellom: Boing boing boing

Neil; kor har du tenkt deg?

Mellomste grønne mannen: E ska på kebabshappa "En liten kebab for de, men en stor kebab for menneskeheten".

Neil;Nå kommer jeg og presser gravitasjonen ut av deg..
Mellomste grønne mannen; Nei ikkje ta me. Ta heller den største grønnemannen.. han er mykje mykje grønnere enn me.

Neil; Njavel da.. boing vidare du..

boing boing boing

Forteljar; så kom den største grøne mannen som også skulle til kebabshappa "En liten kebab for deg, men en stor kebab for menneskeheten"
Boing boing boing lange og mørke

Neil; hvor har du tenkt deg?

Største grønne mannen, Asbjørn; Eg skal på kebabshappa "En liten kebab for deg, men en stor kebab for menneskeheten".

Neil; nå kommer jeg og og presser gravitasjonen ut av deg..

Største grønne mannen, Asbjørn; Ja, bare kom du. Eg har to store månesteina, og lise-lase-leser'n 2000 som med et lite trykk kan pulverisere deg til månestøv.

Niel: Housten.. I got a problem!

Forteljar; den største grønne mannen pulveriserte Neil til månestøv med sin lise-lase-leser 2000, og dei tre grønne menn boinga vidare til kebabshappa hvor de glefset i seg kebab så dressingen fløy før dei teleporterte seg videre til neste planet.

onsdag 3. februar 2010

Arbeid med arbeidskravoppgave 1 DKL104 (*NN) V10

Oppgaveteksten gir oss føringer i retning å inkludere barns og unges digitale hverdag, deres bruk av sosiale media, og personvern/trygghet på Internett i vår besvarelse. Etter noe drøfting rundt temaet ble vi enige om å ta for oss bevisstgjøring av skoleelever om kildekritikk på Internett. Vi bestemte oss for å lage et radioprogram med ulike deltagere, og fordelte oppgavene. Alle aktiviteter ble tidfestet og gitt senest ferdig tidspunkt.

Produksjon av Podcast
Her legger vi opp til en kombinasjon av intervju med noen ungdommer (Inger), tanker fra en forelder (Eva) og en lærer (Elisabeth) og til slutt tips om hva som kjennetegner trygge sider (Asbjørn). Det hele ledes av en programleder (Are). Elisabeth sørger også for at vår podcast blir tilgjengelig på nett. I vår blogg, http://gruppe3dkl104.blogspot.com/ , som er lenken til arenaen for vår presentasjon av podcasten, har vi lagt inn en RSS-feed. Denne feeden er lenken som man bruker for å høre/abonnere på vår podcast i Itunes. Her har vi også skrevet noen få ord om hvordan man går frem for å få dette til.
Feed-lenken vår er: http://www.gabcast.com/casts/33693/rss/rss.xml

Logg
Vi hadde fem møter, fire på skype, og et møte under samlinga i Volda.
Nettmøte 02.02.2010
Tilstede: Asbjørn, Are, Inger, Eva
Tema: Diskusjon om tema
Vedtak: Målgruppe skoleelever, finn aktuelt stoff om tema
Neste møte: 03.02.2010

Nettmøte 03.02.2010
Tilstede: Asbjørn, Are, Inger, Eva og Elisabeth
Tema: Status. Videre diskusjon og innsnevring av tema.
Vedtak: Videre innstramming av tema: Kildekritikk i informasjonssamfunnet, hente stoff.
Neste møte:05.02.2010

Gruppemøte 05.02.10
Tilstede: Asbjørn, Are, Inger, Eva og Elisabeth
Tema: Status. Forsket på Podcast og opplasting av filer.
Vedtak: Elisabeth tar kontroll på Podcasten.
Neste møte: 07.02.10

Nettmøte 07.02.2010
Tilstede: Asbjørn, Are, Inger, Eva og Elisabeth
Tema: Status. Diskusjon rundt fordeling arbeidsoppgaver, valg av innhentet stoff
Vedtak: Fordelte arbeidsoppgaver til selve podcasten og skriving av dokumentet.
Neste møte 11.02.2010

Nettmøte 11.02.2010
Tilstede: Asbjørn, Are og Inger
Tema: Status. Vi konkluderer med at vi er i rute.
Vedtak: Levere dokumentet i løpet av fredag 12.

Arbeidskravoppgåve 1,"Bevisstgjøring av skoleelever om kildekritikk på Internet"