Link til gruppe 3 si nettavis;http://dkl-avis.pedit.no/web/PageND.aspx?id=99047
Avisa vår er tenkt som et kommunalt tiltak retta mot lærere i denne ene kommunen. Innholdet er relatert til utøvelse av læreryrket og de utfordringer som ligger i det å være lærer.
Vi har valgt tema innenfor den tematiske avgrensning. Artiklene handler om prosjektører i klassen, studie DKL, mobbing i skolen, tekniske muligheter i nåtid og fremtid, blogging, om skole uten bøker og et møte med en som har holdt på i den digitale verden i noen tiår allerede.
Hvert gruppemedlem har skrive en nyhetsartikkel (minimum 200 ord) og en featureartikkel (minimum 500 ord). I avisa er også en lederartikkel som er skrevet av redaktøren, og som også har skrive en nyhetsartikkel itillegg.
Prosessen
Arbeidet med avisa har foregått ved hjelp av samskriving/deling av dokument i Google dokumenter og med jevnlige nettmøter på Skype. I tillegg har artiklene blitt lastet opp i Pedits avisplugin og gjort offentlige der. Definisjonene i oppgava kom etter noe frem og tilbake til å ende på at målgruppen ble avgrenset til lærere med formålsavgrensning til kompetanseheving. Tematisk avgrenset til "Bruk av medier i skolen". Sjangeravgrensning er nettavis og stilavgrensning er artikkel. Dette er utgangspunktet for denne oppgaven.
Alle på gruppa er redaktører i avisa vår, så alle har lagt inn sine egne artikler. Vi valgte å gjøre alle til redaktører for at alle skulle få et innblikk i hvordan man lager en avis, og for å kunne redigere på alt innholdet. Eva, Elisabeth, Asjørn og Inger har delt på å skrive ferdig dokumentet, mens Are har hatt ansvaret for desken og for å sette sammen oppgaven til slutt.
Arbeidskrav 2,Plan/oppgåve/ansvar dokument
Mitt bidrag til avisa;
Skule og heim - Eit samarbeid mot digital mobbing
Eva Kristin Lillebø - Featureartikkel
Det er lett å bli "tøff bak skjermen", og konfliktar som startar som noko lite på skulen, kan verte stort etter noken timar med tenking og tasting. Sjikane over Internett og mobiltelefon er mer vanlig enn før, opplyser Konfliktråda til NRK. Det er derfor viktig at skule og heim saman motarbeider digital mobbing.
Det er vi som voksne som må være våkne og følgje med på om nokon barn har det vondt i vår klasse, eller på skulen. Med den nye teknologien kjem også et problem for lærare. Mobbingen kan i stor grad foregå utenom skulen gjennom internett eller sms-tjenester. For å forebyggje denne mobbinga som kan være så vanskelig å sjå, er det for det første viktig å sjå alle elevane, og ha en god dialog med dei. Vi kan ikkje sjå om det blir skrevet meldingar til dei, so dei må evt. fortelle dette sjølv. Vi må gi kjærlighet, men samtidig være voksne, trygge autoritetspersoner for barn. Dersom mobbing blir et tema i tidleg alder, og barna får støtte, kjærlighet og tillit, kan dette være med på å forme dei til å bli personar som viser det same overfor.
Vi kan lage samarbeidsoppgåver om mobbing. Det finst for eksempel mobbekampanjer på nett som klassa kan følgje.
Barn og unge må bevisstgjerast på at nokon brukar ny teknologi til å mobbe, og at dette er like grov mobbing som noko anna, og at det også kan tas opp med læraren, sjølv om det ikkje nødvendigvis har skjedd i skuletid.
Digital mobbing hos barn. Illustrasjonsfoto
En undersøkelse gjort av Senter for atferdsforskning (SAF) viser at generell mobbing på landsbasis auka med om lag 70 prosent fra 2004 til 2008.
- Mykje skyldes aukinga i digital mobbing, både via mobiltelefon og nett, sier professor i spesialpedagogikk, Erling Roland ved Senter for atferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger.
Han forteller at det foreløpig ikkje er blitt utvikla noko særlig tiltak mot nettmobbing spesifikt, fordi det er et såpass nytt fenomen. De to store norske antimobbingprogramma Olveus og Zero fokuserer nemlig på mobbing generelt.
Mobbing på nett er veldig skummelt, for det kan eksponeres så kraftig til så veldig mange. Det er en form for terror, for som mobbeutsatt veit du aldri når det kjem. Du går med en konstant stressfølelse, sier Roland til tv2nyhetene.no.
- Sei frå til lærare, foreldre og vennar du stolar på. Då er det størst sjanse for at noko blir gjort, er Erling Rolands råd til ungdom som blir mobba via internett.
På SAF jobbes det for tiden med et program for forebygging og tiltak i forhold til digital mobbing. - Kommunikasjon er viktig. Lærare og foreldre må ta det opp spesifikt med elevane, og få dei til å skjøne alvoret.
Vi holder også på med å utarbeide råd om korleis man kan kontrollere og spore brukaren. Mitt eiget forslag er å forby mobiltelefonbruk i skuletida, seier han.
- Når det gjeld mobbing generelt, har vi gode erfaringar med å leggje trykk på skule og foreldre. Mobbarane trenge klar stoppordre fra nokon dei har stor respekt for. Dette virkar også på internettmobbing.
Til tross for at denne type mobbing kan være vanskelig å forholde seg til, fordi den ofte foregår skjult for voksne, meiner han at bevisa er klarare når de først kjem for en dag.
- Ved hjelp av sporing kan man finne ut kven som gjer kva mot kven, seier han.
Sjølv har han følgjande tips til ungdom som blir utsatt for nettmobbing:
- Sei ifrå til lærare, foreldre og vennar du stoler på. Då er det størst sjanse for at noko blir gjort.
Digital mobbing har vorte et utbredt fenomen hos barn og unge.
Bruk av Lms i skulen - Fronter
Eva Kristin Lillebø - Nyhetsartikkel
Idag nyttar dei fleste skulane seg av ei programvare som lagar ei nettside spesielt designa for utdanning, kalt for digital læringsplattform, ofte omtalt ved det engelske navnet Learning Management System eller forkortelsen LMS.
LMS er et system for å administrere brukara og organisere e-læringsinnhold i utdanningssystem som nyttar mappemetodikk. En digital læringsplattform er alltid tilgjengelig via skulen, men kan også være tilgjengelig fra andre datamaskiner ved å logge seg inn med brukernavn og passord fra ei maskin som er tilkopla Internett, for eksempel heimanfrå.
God læring skjer på same måte idag som før. Men kan bruk av LMS tilføre læringa noke meir og nytt? Kan den tilføre akua mangfold og variasjon?
Ved å bruke LMS i skulen, kan man via dataskjermen oppleve det "virtuelle klasserom". Her kan man bruke elektronisk arbeidsbok, e-mappe, oppslagstavle, og læraren kan lage oppgåver, gi fristar, leggje ut beskjedar til heile klassa og lenkjer til nettsider med aktuelt lærestoff eller interaktive øvingsoppgåver. Eleven svarar på oppgåver og har kontakt med læraren og medelever via e-post, chat, nettmøte, webkamera eller videokonferanse.
Ved å ta i bruk digital mappemetodikk, vil LMS-en kunne koble elevanes arbeids saman med andre elevars arbeid og kommentarar, lærarens kommentar og oppgåver, samt gi foreldra moglegheit til å få bedre innsyn i elevanes arbeidsprosess.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar