Videoproduksjon

Samling torsdag 18. mars og fredag 19. mars
På samlinga var det forlesing om videoproduksjon. Vi fikk testa ut videokamera og prøvd ut dei ulike funksjonane på kamera.

Øvingsoppgåver filming:
Alle i gruppa skal i løpet av øvinga ha prøvd seg bak kameraet.
Still inn kvitbalansen – prøv både automatisk, manuell og førehandsinnstillingane (kunstig lys
og naturleg lys)
Bruk manuell focus. Zoom inn på ein gjenstand og still inn fokus. Slå på auto-fokus og sjå om
kameraet rettar på fokusinnstillinga di. Slå fokus attende på manuell og zoom ut.
Still opp to gjenstandar. Ein i framgrunnen og ein litt lengre bak. Still iris på den lågaste
verdien. Fokuser på gjenstanden i framgrunnen. Skift fokus slik at gjenstanden i bakgrunnen vert skarp. Dette vert kalla fokus-skifte.
Prøv å filme nokre panoreringar. Husk på at panoreringa skal vera motivert, altså at det skal
liggje ei meining bak. Om du følgjer ein som går, skal det vera eit poeng at vi følgjer han
heile vegen mot eit eller anna.
Prøv med å bruke tilt når du filmar.
Prøv deg på ein zoom mot eller frå eit objekt. Prøv å unngå at motivet er plassert midt i ruta.
Når du zoomar bør objektet sin avstanden til den eine kanten av biletruta vera lik heile tida.
Prøv å kombiner zoom og panorering / tilt.
Set kameraet opp langs eit vindauge (var obs på at om du filmar ut gjennom vindauge, så er
det ein fare for at lyset vert ”brend ut”). Still kvitbalansen. Still opp ein person framfor
kameraet. Personen skal sjå nesten rett i kameraet. Lyset frå vindauget skal lyse opp halve
andletet til personen. Bruk reflektor på den halvdelen av personen sitt andlet som er i
skuggen. Sjå på skilnaden med og utan bruk av reflektor (vri på reflektoren mellom ”full
effekt” og ”ingen effekt”. Finn den beste avstanden mellom andlet og reflektor.
Film personen med bruk av ulike utsnitt. Total – halvtotal – halvnær – nær – ultra nær.
Sjekke karakteristikken på mikrofonen du brukar. Prøv kor langt til sida tek den opp lyden,
kor langt i frå lydkjelda kan den ta opp lyd. (ca 50 cm)

Klypp i kameraet
Få nokon til å utføre ei handling. Film handlinga ved å skifte mellom ulike utsnitt (bruk
mellom anna nær- og ultranære utsnitt) og med tanke på kontinuitet. De skal ”klyppe i
kameraet” – dvs. at de skal prøve å gjere opptaka utan å måtte bruke redigeringsutstyr.
Her er døme på ei handling: Ein person sit oppteken med noko. Personen mottek ein SMS og
strekker seg etter telefonen. Vedkomande reagerar svært dramatisk på meldinga. Personen
reiser seg og går ut gjennom ei dør. Film på begge sider av døra med tanke på å skape
kontinuitet. (Kva skjer på andre sida av døra, som har med SMS-meldinga å gjere?)

Nettavis gruppe 3, DKL 104

Link til gruppe 3 si nettavis;
http://dkl-avis.pedit.no/web/PageND.aspx?id=99047














Avisa vår er tenkt som et kommunalt tiltak retta mot lærere i denne ene kommunen. Innholdet er relatert til utøvelse av læreryrket og de utfordringer som ligger i det å være lærer.
Vi har valgt tema innenfor den tematiske avgrensning. Artiklene handler om prosjektører i klassen, studie DKL, mobbing i skolen, tekniske muligheter i nåtid og fremtid, blogging, om skole uten bøker og et møte med en som har holdt på i den digitale verden i noen tiår allerede.
Hvert gruppemedlem har skrive en nyhetsartikkel (minimum 200 ord) og en featureartikkel (minimum 500 ord). I avisa er også en lederartikkel som er skrevet av redaktøren, og som også har skrive en nyhetsartikkel itillegg.

Prosessen
Arbeidet med avisa har foregått ved hjelp av samskriving/deling av dokument i Google dokumenter og med jevnlige nettmøter på Skype. I tillegg har artiklene blitt lastet opp i Pedits avisplugin og gjort offentlige der. Definisjonene i oppgava kom etter noe frem og tilbake til å ende på at målgruppen ble avgrenset til lærere med formålsavgrensning til kompetanseheving. Tematisk avgrenset til "Bruk av medier i skolen". Sjangeravgrensning er nettavis og stilavgrensning er artikkel. Dette er utgangspunktet for denne oppgaven.
Alle på gruppa er redaktører i avisa vår, så alle har lagt inn sine egne artikler. Vi valgte å gjøre alle til redaktører for at alle skulle få et innblikk i hvordan man lager en avis, og for å kunne redigere på alt innholdet. Eva, Elisabeth, Asjørn og Inger har delt på å skrive ferdig dokumentet, mens Are har hatt ansvaret for desken og for å sette sammen oppgaven til slutt.

Arbeidskrav 2,Plan/oppgåve/ansvar dokument

Mitt bidrag til avisa;

Skule og heim - Eit samarbeid mot digital mobbing
Eva Kristin Lillebø - Featureartikkel

Det er lett å bli "tøff bak skjermen", og konfliktar som startar som noko lite på skulen, kan verte stort etter noken timar med tenking og tasting. Sjikane over Internett og mobiltelefon er mer vanlig enn før, opplyser Konfliktråda til NRK. Det er derfor viktig at skule og heim saman motarbeider digital mobbing.
Det er vi som voksne som må være våkne og følgje med på om nokon barn har det vondt i vår klasse, eller på skulen. Med den nye teknologien kjem også et problem for lærare. Mobbingen kan i stor grad foregå utenom skulen gjennom internett eller sms-tjenester. For å forebyggje denne mobbinga som kan være så vanskelig å sjå, er det for det første viktig å sjå alle elevane, og ha en god dialog med dei. Vi kan ikkje sjå om det blir skrevet meldingar til dei, so dei må evt. fortelle dette sjølv. Vi må gi kjærlighet, men samtidig være voksne, trygge autoritetspersoner for barn. Dersom mobbing blir et tema i tidleg alder, og barna får støtte, kjærlighet og tillit, kan dette være med på å forme dei til å bli personar som viser det same overfor.
Vi kan lage samarbeidsoppgåver om mobbing. Det finst for eksempel mobbekampanjer på nett som klassa kan følgje.
Barn og unge må bevisstgjerast på at nokon brukar ny teknologi til å mobbe, og at dette er like grov mobbing som noko anna, og at det også kan tas opp med læraren, sjølv om det ikkje nødvendigvis har skjedd i skuletid.






















Digital mobbing hos barn. Illustrasjonsfoto

En undersøkelse gjort av Senter for atferdsforskning (SAF) viser at generell mobbing på landsbasis auka med om lag 70 prosent fra 2004 til 2008.
- Mykje skyldes aukinga i digital mobbing, både via mobiltelefon og nett, sier professor i spesialpedagogikk, Erling Roland ved Senter for atferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger.
Han forteller at det foreløpig ikkje er blitt utvikla noko særlig tiltak mot nettmobbing spesifikt, fordi det er et såpass nytt fenomen. De to store norske antimobbingprogramma Olveus og Zero fokuserer nemlig på mobbing generelt.
Mobbing på nett er veldig skummelt, for det kan eksponeres så kraftig til så veldig mange. Det er en form for terror, for som mobbeutsatt veit du aldri når det kjem. Du går med en konstant stressfølelse, sier Roland til tv2nyhetene.no.
- Sei frå til lærare, foreldre og vennar du stolar på. Då er det størst sjanse for at noko blir gjort, er Erling Rolands råd til ungdom som blir mobba via internett.

På SAF jobbes det for tiden med et program for forebygging og tiltak i forhold til digital mobbing. - Kommunikasjon er viktig. Lærare og foreldre må ta det opp spesifikt med elevane, og få dei til å skjøne alvoret.
Vi holder også på med å utarbeide råd om korleis man kan kontrollere og spore brukaren. Mitt eiget forslag er å forby mobiltelefonbruk i skuletida, seier han.
- Når det gjeld mobbing generelt, har vi gode erfaringar med å leggje trykk på skule og foreldre. Mobbarane trenge klar stoppordre fra nokon dei har stor respekt for. Dette virkar også på internettmobbing.

Til tross for at denne type mobbing kan være vanskelig å forholde seg til, fordi den ofte foregår skjult for voksne, meiner han at bevisa er klarare når de først kjem for en dag.

- Ved hjelp av sporing kan man finne ut kven som gjer kva mot kven, seier han.
Sjølv har han følgjande tips til ungdom som blir utsatt for nettmobbing:
- Sei ifrå til lærare, foreldre og vennar du stoler på. Då er det størst sjanse for at noko blir gjort.
Digital mobbing har vorte et utbredt fenomen hos barn og unge.














Bruk av Lms i skulen - Fronter
Eva Kristin Lillebø - Nyhetsartikkel

Idag nyttar dei fleste skulane seg av ei programvare som lagar ei nettside spesielt designa for utdanning, kalt for digital læringsplattform, ofte omtalt ved det engelske navnet Learning Management System eller forkortelsen LMS.

LMS er et system for å administrere brukara og organisere e-læringsinnhold i utdanningssystem som nyttar mappemetodikk. En digital læringsplattform er alltid tilgjengelig via skulen, men kan også være tilgjengelig fra andre datamaskiner ved å logge seg inn med brukernavn og passord fra ei maskin som er tilkopla Internett, for eksempel heimanfrå.

God læring skjer på same måte idag som før. Men kan bruk av LMS tilføre læringa noke meir og nytt? Kan den tilføre akua mangfold og variasjon?
Ved å bruke LMS i skulen, kan man via dataskjermen oppleve det "virtuelle klasserom". Her kan man bruke elektronisk arbeidsbok, e-mappe, oppslagstavle, og læraren kan lage oppgåver, gi fristar, leggje ut beskjedar til heile klassa og lenkjer til nettsider med aktuelt lærestoff eller interaktive øvingsoppgåver. Eleven svarar på oppgåver og har kontakt med læraren og medelever via e-post, chat, nettmøte, webkamera eller videokonferanse.

Ved å ta i bruk digital mappemetodikk, vil LMS-en kunne koble elevanes arbeids saman med andre elevars arbeid og kommentarar, lærarens kommentar og oppgåver, samt gi foreldra moglegheit til å få bedre innsyn i elevanes arbeidsprosess.

Arbeidskrav 1, DKL 104

Gabcast! Lydproduksjon #2 - DKL104, gruppe 3, Arbeidskrav 1,

Rollespill. Tre grønne menn

Rollespill

Gabcast! Lydproduksjon #1 - De tre grønne mann



Tema;
Et moderne eventyr, basert på eventyret bukken bruse.

Målgruppe;
Barn og unge

Prosjektplan;

Rollefordeling:
Are - Neil Armstrong
Asbjørn, Inger, Eva - tre grønne menn
Elisabeth - Fortellar

Konflikten:
Dei tre grønne menn møter den forlatte astronauten Neil, som vil ta dei.
------------------------------------------------------------------
Forteljar; Det var ein gang tre grønne menn som var ute å teleporterte, og på vei heim stoppa dei på månen for å kjøpe kebab. Men for å kome til kebabsjappa "Ein liten kebab for deg, men ein stor kebab for menneskeheiten", måtte dei over den einaste brua på månen. Over brua svevde det ein astronaut. Det var Niel Armstrong.. glemt igjen av Nasa. Først gikk den minste grøne mannen over brua. :lyse korte: Boing boing boing.

Neil; Kor har du tenkt deg?
Minste grønne mannen, Eva; eg skal til kebabshappa "En liten kebab for deg, men en stor kebab for menneskeheten".

Neil; Nå kommer jeg og presse gravitasjonen ut av deg..

Minste grønne mannen, Eva; Nei ta ikke meg. Ta heller den mellomste grønne mannen.. han er mye grønnere.

Neil; NJa vel da..boing vidare du..

Boing boing boing..

Forteljar; så kom den mellomste grønne mannen som også skulle til kebabshappa
mellom: Boing boing boing

Neil; kor har du tenkt deg?

Mellomste grønne mannen: E ska på kebabshappa "En liten kebab for de, men en stor kebab for menneskeheten".

Neil;Nå kommer jeg og presser gravitasjonen ut av deg..
Mellomste grønne mannen; Nei ikkje ta me. Ta heller den største grønnemannen.. han er mykje mykje grønnere enn me.

Neil; Njavel da.. boing vidare du..

boing boing boing

Forteljar; så kom den største grøne mannen som også skulle til kebabshappa "En liten kebab for deg, men en stor kebab for menneskeheten"
Boing boing boing lange og mørke

Neil; hvor har du tenkt deg?

Største grønne mannen, Asbjørn; Eg skal på kebabshappa "En liten kebab for deg, men en stor kebab for menneskeheten".

Neil; nå kommer jeg og og presser gravitasjonen ut av deg..

Største grønne mannen, Asbjørn; Ja, bare kom du. Eg har to store månesteina, og lise-lase-leser'n 2000 som med et lite trykk kan pulverisere deg til månestøv.

Niel: Housten.. I got a problem!

Forteljar; den største grønne mannen pulveriserte Neil til månestøv med sin lise-lase-leser 2000, og dei tre grønne menn boinga vidare til kebabshappa hvor de glefset i seg kebab så dressingen fløy før dei teleporterte seg videre til neste planet.