Øvingsoppgåve 1:
Innleiing:
Den fem grunnleggande ferdigheitene i læreplanen skal integrerast i kvart enkelt fag.
Det er ikkje noko unntak med den digitale ferdigheita, noko som stiller etter kvart store
krav til læraren sin digitale kompetanse. Dette er ikkje noko norsklæraren eller
musikklæraren på skulen skal ta seg av, det er eit kollektivt ansvar blant lærarane - alle
elevar skal få digitale verkty integrert i arbeidsprosessen sin i alle fag.
Oppgåve:
Gå inn i læreplanen Kompetanseløftet (UFD, 2006). Vel fag og trinn sjølv. Plukk ut eit
kompetansemål i faget, der bruk av digitale verkty inngår som ein del av
kompetansekravet. Bruk Bloom's taksonomi for å bryte ned kompetansemåla i delmål,
med vurderingskriteriuma over middels grad av måloppnåing, middels grad av
måloppnåing og under middels grad av måloppnåing. Bruk gjerne døma i leksjonen her i
arbeidet.
Omfang:
Omfang rundt 100-150 ord. Det vert ikkje stilt krav til akademisk oppsett i denne
oppgåva. Dersom du har påstandar, må desse likevel underbyggast, jfr fyrste avsnitt i
pkt 10 i denne leksjonen, øvingsoppgåve.
Svar:
Eit av kompetansemåla i Norsk etter 7. klasse;
"Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy"
Vi tek føre oss å lage samansette tekstar med bilder. Dette skal være eit individuelt arbeid i Norsk.
Vi skal sette dette inn i Bloom`s taksonomi (Modell som brukast ved vurdering).
• Kunnskap (Blooms taksonomi):
1-2 Gjengi, forklare, formulere (hukommelse, forståelse)
3-4 Anvende, sammenlikne,klassifisere (tillempe, analysere)
5-6 Utlede, vurdere, bedømme, beslutte (syntese, vurdering)
For å oppnå høg måloppnåing (syntese og vurdering) må elevane vise at dei kan velge ut bileter som passar til teksta som elevane skal presentere. Dei må også vete om dei har lov å publisere desse bileta. Og skal vidare begrunne kvifor dei har tatt dei valga dei har gjort i oppgåva.
For å oppnå middels måloppnåing (tillemping og analyse) må elevane vise at dei kan redigere og anvende bilda inn i teksta. Dei må kunne tilpasse størrelse på bilda slik at dei passar inn i teksta.
Lav måloppnåing (forståelse og hukommelse) Elevane viser forståelse og kan forklare korleis oppgåva skal gjennomførast. Gjennomføre og vise ein presentasjon med bilete i tekstane, og kan løyse oppgåva på en tilfredstillande måte.
fredag 30. oktober 2009
søndag 18. oktober 2009
MAPPEOPPGÅVE 1
Samarbeid og nettverk
Innleiing
I rapporten ”Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (Søby, 2005), lanser ITU-miljøet en kompleks modell, ”Det digitale kompetansehjulet”
Ein av faktorane i kompetansehjulet dreiar seg om samarbeid og nettverk. Ifølgje rapporten kan samarbeid og nettverk inkludere mange aktører, dette kan knyttast til å åpne opp skulens forhold i lokalsamfunnet. Ikkje minst handlar dette om moglegheiter for et tettare samarbeid mellom heim og skule. Digitale verktøy letter informasjonstilgangen og kommunikasjonen gjennom websider og e-post, og foreldre og foresattes rolle og samspill med skulen kan styrkes betrakteleg.
I "Dialogens vilkår i skolen med og uden mure" skrevet av Andresen B, kan vi lese om fem ulike muligheter for å anvende data og internett i pedagogisk praksis. Det omfatttar bruken av;
- e-mail, der elevane kommuniserer innbyrdes og med deres lærarar
- e-konferanser, der elevane kan plassere innlegga deira om forskjellige tema
- e-oppbevaringsmapper, der elevane kan oppbevare deira dokument og øvrige frembringelsar
- e-ninleveringsmapper, der læraren kan motta og gi tilbakemelding på elevarbeid
- e-loggbøker, der elevane kan beskrive og evaluere deira læreprosessar og lærar kan
kommentere.
Digitale mapper som for eksempel google docs er ideelt å bruke når elevane skal samarbeide og for eksempel ha eit prosjektarbeid. Her er mange moglegheiter. Elevane kan dele eit dokument der alle bidrar og skriv sin del, og dei kan jobbe med dette både heimanfrå og ilag. Google docs er knytta opp mot både blogg og picasa og en kan eventuelt lage si eiga arbeidsmappe. Blogg og arbeidsmappe er eit godt alternativ som ein kan bruke i ulike arbeidsprossesar der elevane skal loggføre det arbeidet dei har gjort. Då kan både medelevar og lærar følgje med på arbeidet som elevane gjer, og vidare vurdere og kommentere arbeidet på bloggen.
I forskjellige fag kan det også være aktuelt å samarbeide med andre klasser/grupper frå andre skular i andre land. I eit pedagogisk opplegg i for eksempel engelskfaget, kan det være aktuelt å bruke eit program som heiter http://www.qik.com/. På dette programmet kan man ta "live video" ved bruk av mobiltelefon, og deretter kan man dele filmsnuttane sine med andre. Her kan man sjå på kart i programmet sjå hvilke stad filmsnuttane blir filma. Programmet kan også brukast når elevane skal dokumentere arbeid, både for lærar og medelevar i gruppearbeid. Her kan ein og kommentere kvarandre sitt arbeid på ulike måtar.
Skule-heim samarbeid
I "Dialogens vilkår i skolen med og uden mure" av Andresen B. står det at internett kan
fungere som ei oppslagstavle der lærarar kan leggje ut årsplanar, kalendere og skjemaer til elevane og foreldra. Her beskriv han tre hovudområder på korleis ein kan styrke dialogen mellom skule og heim ved å supplere den tradisjonelle munnlige og skriftlege orientering med presentasjon og dialog via nettet;
- formidling av bilder, brev og beretningar om skulens liv
- orientering til foreldre om undervisning i de enkelte klasser
- spørsmål og kommentarar ifrå elevenes foreldre
Skule og heim kan ha daglig kontakt der dei kan legge ut beskjeder og anna informasjon. Gjennom for eksempel Pedit kan lærarar legge ut vekeplaner, halvårsplaner og årsplaner og samtidig gå inn på kvar enkelts elev si personlige side for å gi beskjeder til foreldra. Her kan og foreldre legge inn meldingar og beskjedar som gjeld barnet, eller skrive andre ting som dei eventuelt undrar på eller vil informere om.
I "Dialogens vilkår i skolen med og uden mure" av Andresen B står det og skrevet korleis og kvifor ein kan nytte digitale verktøy når lærarane skal samarbeide inbyrdes og ha kontakt med skulens omverden. Ein kan bruke digtale medier til;
- Lærere kan dele informasjon om elevar (uformelt og hurtig via mail, det er mindre flygtig enn den muntlig dialog som foregår på læraromet. Ein kan sende informasjon til vikarar om klassen, enkeltvis og klassevis, og anna informasjon om undervisning.
- Lærere kan dele informasjon om undervisning (vekeplaner, årsplaner, formidle resultat av evaluering av undervisningen, informasjon om komande prosjekt og emnearbeid, vidare erfaring)
Alt dette kan settast i system og formidlast eventuelt vidare til andre lærare i årgangsteam, avdeling eller heile skulen.
- Planlegging i lærartem
- Lærere utveksling av undervisningsforeløp
- Intern informasjon om livet i skulen
- Deling av informasjon om bruken av skulens faciliteter
- Deling av informasjon og samarbeid med lærere frå andre skular
- kontakt med forvaltninger
Lærer som jobber i team kan for eksempel opprette digitale mapper der alle i teamet kan gå inn å skrive og redigere på eit dokument som dei skal jobbe sammen om. Da er ikkje lærarteamet avhengig av å være fysisk tilstades, men kan jobbe heimanfra og på ulike tidspunkt enten ilag eller aleine.
Fleire skular samarbeide og utveksle idear og informasjon, og jobbe ilag innan forskjellig fag og alderstrinn
For at all slik samarbeid og nettverk skal kunne fungere i praksis, må også dei fem andre faktorane i kompetansehjulet fungere. Alle seks faktorane i kompetansehjulet er like vesentlige, og alle må være på plass for å sikre hjulets framdrift.
Litteraturliste
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf
Andresen B. (2003) Dialogens vilkår i skolen med og uden mure. [internett] Tilgjengelig fra: http://www.kroghsforlag.dk/PDF/Bilag%20-%20Skolen%20i%20tiden.pdf
Innleiing
I rapporten ”Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (Søby, 2005), lanser ITU-miljøet en kompleks modell, ”Det digitale kompetansehjulet”
Ein av faktorane i kompetansehjulet dreiar seg om samarbeid og nettverk. Ifølgje rapporten kan samarbeid og nettverk inkludere mange aktører, dette kan knyttast til å åpne opp skulens forhold i lokalsamfunnet. Ikkje minst handlar dette om moglegheiter for et tettare samarbeid mellom heim og skule. Digitale verktøy letter informasjonstilgangen og kommunikasjonen gjennom websider og e-post, og foreldre og foresattes rolle og samspill med skulen kan styrkes betrakteleg.
I "Dialogens vilkår i skolen med og uden mure" skrevet av Andresen B, kan vi lese om fem ulike muligheter for å anvende data og internett i pedagogisk praksis. Det omfatttar bruken av;
- e-mail, der elevane kommuniserer innbyrdes og med deres lærarar
- e-konferanser, der elevane kan plassere innlegga deira om forskjellige tema
- e-oppbevaringsmapper, der elevane kan oppbevare deira dokument og øvrige frembringelsar
- e-ninleveringsmapper, der læraren kan motta og gi tilbakemelding på elevarbeid
- e-loggbøker, der elevane kan beskrive og evaluere deira læreprosessar og lærar kan
kommentere.
Digitale mapper som for eksempel google docs er ideelt å bruke når elevane skal samarbeide og for eksempel ha eit prosjektarbeid. Her er mange moglegheiter. Elevane kan dele eit dokument der alle bidrar og skriv sin del, og dei kan jobbe med dette både heimanfrå og ilag. Google docs er knytta opp mot både blogg og picasa og en kan eventuelt lage si eiga arbeidsmappe. Blogg og arbeidsmappe er eit godt alternativ som ein kan bruke i ulike arbeidsprossesar der elevane skal loggføre det arbeidet dei har gjort. Då kan både medelevar og lærar følgje med på arbeidet som elevane gjer, og vidare vurdere og kommentere arbeidet på bloggen.
I forskjellige fag kan det også være aktuelt å samarbeide med andre klasser/grupper frå andre skular i andre land. I eit pedagogisk opplegg i for eksempel engelskfaget, kan det være aktuelt å bruke eit program som heiter http://www.qik.com/. På dette programmet kan man ta "live video" ved bruk av mobiltelefon, og deretter kan man dele filmsnuttane sine med andre. Her kan man sjå på kart i programmet sjå hvilke stad filmsnuttane blir filma. Programmet kan også brukast når elevane skal dokumentere arbeid, både for lærar og medelevar i gruppearbeid. Her kan ein og kommentere kvarandre sitt arbeid på ulike måtar.
Skule-heim samarbeid
I "Dialogens vilkår i skolen med og uden mure" av Andresen B. står det at internett kan
fungere som ei oppslagstavle der lærarar kan leggje ut årsplanar, kalendere og skjemaer til elevane og foreldra. Her beskriv han tre hovudområder på korleis ein kan styrke dialogen mellom skule og heim ved å supplere den tradisjonelle munnlige og skriftlege orientering med presentasjon og dialog via nettet;
- formidling av bilder, brev og beretningar om skulens liv
- orientering til foreldre om undervisning i de enkelte klasser
- spørsmål og kommentarar ifrå elevenes foreldre
Skule og heim kan ha daglig kontakt der dei kan legge ut beskjeder og anna informasjon. Gjennom for eksempel Pedit kan lærarar legge ut vekeplaner, halvårsplaner og årsplaner og samtidig gå inn på kvar enkelts elev si personlige side for å gi beskjeder til foreldra. Her kan og foreldre legge inn meldingar og beskjedar som gjeld barnet, eller skrive andre ting som dei eventuelt undrar på eller vil informere om.
I "Dialogens vilkår i skolen med og uden mure" av Andresen B står det og skrevet korleis og kvifor ein kan nytte digitale verktøy når lærarane skal samarbeide inbyrdes og ha kontakt med skulens omverden. Ein kan bruke digtale medier til;
- Lærere kan dele informasjon om elevar (uformelt og hurtig via mail, det er mindre flygtig enn den muntlig dialog som foregår på læraromet. Ein kan sende informasjon til vikarar om klassen, enkeltvis og klassevis, og anna informasjon om undervisning.
- Lærere kan dele informasjon om undervisning (vekeplaner, årsplaner, formidle resultat av evaluering av undervisningen, informasjon om komande prosjekt og emnearbeid, vidare erfaring)
Alt dette kan settast i system og formidlast eventuelt vidare til andre lærare i årgangsteam, avdeling eller heile skulen.
- Planlegging i lærartem
- Lærere utveksling av undervisningsforeløp
- Intern informasjon om livet i skulen
- Deling av informasjon om bruken av skulens faciliteter
- Deling av informasjon og samarbeid med lærere frå andre skular
- kontakt med forvaltninger
Lærer som jobber i team kan for eksempel opprette digitale mapper der alle i teamet kan gå inn å skrive og redigere på eit dokument som dei skal jobbe sammen om. Da er ikkje lærarteamet avhengig av å være fysisk tilstades, men kan jobbe heimanfra og på ulike tidspunkt enten ilag eller aleine.
Fleire skular samarbeide og utveksle idear og informasjon, og jobbe ilag innan forskjellig fag og alderstrinn
For at all slik samarbeid og nettverk skal kunne fungere i praksis, må også dei fem andre faktorane i kompetansehjulet fungere. Alle seks faktorane i kompetansehjulet er like vesentlige, og alle må være på plass for å sikre hjulets framdrift.
Litteraturliste
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf
Andresen B. (2003) Dialogens vilkår i skolen med og uden mure. [internett] Tilgjengelig fra: http://www.kroghsforlag.dk/PDF/Bilag%20-%20Skolen%20i%20tiden.pdf
torsdag 15. oktober 2009
Arbeid med mappeoppgåve 1 =)
Torsdag 15/10 hadde gruppa mi vårt andre webmøte på Skype kl 19.00. Vi diskuterte korleis vi skulle setje saman oppgåva, og vi blei enige om å lage eit nytt dokument i google docs der alle på gruppa sett inn sin artikkel. So utformar vi resten av oppgåva ilag. Neste webmøte planla vi at vi skal ha på søndag, til då skal alle vere heilt ferdige med artikkelen sin.
torsdag 1. oktober 2009
DKL 103 Haust 2009
DKL 103
HAUST 09
Torsdag 1/10/2009
Til den første samlinga i DKL 103, hadde eg førebudd meg ved å ha lese og skrive ut leksjonane.
På forlesinga snakka Kjell om mål og arbeidsmåtar i DKL 103, digital plattform, blant anna Google docs og Blogg, og begrepet digital kompetanse. Vi snakka også om studieplanen og emneplanen for DKL 103.
Her er forlesningsnotatet frå forlesinga.
Vi blei introduksert for webprogrammet qik, http://qik.com/
På qik.com kan ein ta " live video" ved bruk av mobiltelefon, og deretter kan man velgje om man vil legge videoane ut på sida til privatbruk, eller om man ønskjer å dele videoane med andre. På sida kan ein og sjå hvilke stad filmsnuttane blir filma.
Gruppa mi snakka om korleis dette programmet eventuelt kan brukast gjennom eit pedagogisk opplegg i skulen. Programmet er ideelt når ein for eksempel skal samarbeide med andre skular i andre land, og ein kan enkelt knytte det opp mot engelskfaget. Programmet kan også brukast når elevane skal dokumentere arbeid, både for lærar og medelevar i gruppearbeid.
Her må elevane kunne lovene om personvern og åndsverk når det gjeld publisering.
Vi fikk presentert "Det digitale kompetansehjulet" - faktorer for digital kompetanse i skolen
.( Søby 2005:9)
Kompetansehjulet: faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen. Det er denne som er også den største utfordringen. Hjulet består av seks faktorer hvor alle er like vesentlige og må på plass for å sikre hjulets fremdrift. Hvis én faktor eller flere mangler, går utviklingen saktere eller stopper opp. "Endringsprosessen mot digital kompetanse i skolen må skje både fra sentrale og regionale utdanningsmyndigheter og ikke minst i skolene på lokalt plan" (Søby, 2005, s. 39).
Fredag 2/10/2009
Synnøve Hedemann Amdam
Media literacy, mediakompetanse og mediadidaktikk.
https://fronter.com/hivolda/links/link.phtml?idesc=1&iid=668733
Intro:
Tre verktøy knytt til arbeid og mappeoppgåve:
- Det digitale kompetansehjulet
- Det didaktiske relasjonsmodellen
- Læreplanane
Tema:
- Digital kompetanse-mediekompetanse-media literacy
- Kritisk vs kreativ mediekompetanse
- Mediabarndom
- Media i skulen
- Mediadidaktikk
Vi fikk utdelt den didaktiske relasjonsmodellen.
Media literacy - danningsperspektiv (krumsvik s.71)
Media literacy = Literacy - av `lirerate`. Opphav i to tradisjonar: Amerikansk effektforsking og britisk Cultural Studies- tradisjon.
Amerikansk tradisjon-evneutvikling og kritisk kompetanse
"Et karakteristisk trekke ved det som har skjedd omkring media literacy i USA, er fokuset på evnene (skills) som trengs for å kunne vurdere medienes innholds bruk"
Britisk og europeisk tradisjon- kulturell erfaring og kreativ kopmpetanse.
Fokusert på barn og unge sin faktiske, kreative bruk av media som ein viktig del av identitetsarbeid og dermed danningsprosessen.
Barn ser barne-tv frå dei er små. Media påverkar dei, dei ser en anna verden og ser annerledes på seg sjølv, media fungere som dannelsesmiddel.
I Noreg:
Ole Erstad: oppteken av forholdet mellom `media literacy` og digital kompetanse:
Digital kompetanse " digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet" (Erstad 2005:12)
Kva premiss må vere til stades for at ein kan få til kreativ bruk av digitale medium i skulen? (Samtale i gruppene)
- Læraren må være kompetent, kreativ og trygg på digitale medium
- Læraren må kunne tenke tverrfagleg, og tenke bevist på at ein skal nytte digitale media i alle fag
- Læraren må kunne vite kompetansemåla til på dei forskjellige klassetrinna.
- Må vere bevisst på kva mål, og kva fag som skal flettast inn i "prosjektet" ( f.eks Norsk - hvilke andre fag kan takast med?)
- Alt av utstyr/program må vere på plass og i orden og elevane må ha kjennskap til desse.
- At enn har en It-ansvarleg på skulen, som oppdaterer og vedlikeholder maskinene på skulen.
Mediebarndom og digitale medium i skulen
Arbeidsoppgåve:
Om medium i læreplanen
(Samtale i gruppene)
1. Korleis fangar skulen gjennom læreplanane opp born si tidligare og parallelle erfaring med medium
2. Korleis er planen strukturert? Kva blir vektlagt først/sist?
3. Kva verdiar blir formidla om mediaopplæring?
4. Kva blir vektlagt mest/minst når det gjeld kompetansane elevane skal oppnå: kunnskap, haldningar, ferdigheiter.
5. Korleis skal elevane lære? Med media, om media.
vekting teoretisk-praktisk arbeid
Kunnskapsløftet -> http://www.udir.no/grep
Andre økt, Forlesar Kristin Bakke Sæterås
Læraren er flaskehalsen --> http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
Er det skilnad på eleven og læraren sin digitale kompetanse?
Kommunikasjon - forståelse - felles referansar
Elev - lærar Skule - samfunn . Berbar datamaskin....
Augusti, del 3: http://www.kks.se/templates/Blog/Blog.aspx?id=11872&blogid=7c0dbfba-0d41-415e-a0ab-ccf4cc3af4f0&BlogBeginDate=2009-08-10
Er dette vegen å gå? Har vi kome langt nok i Noreg til at vi kan gjennomføre ein tilsvarande løysing som Falkenberg? Bruk den didaktiske relasjonsmodellen. (Samtale i gruppene)
HAUST 09
Torsdag 1/10/2009
Til den første samlinga i DKL 103, hadde eg førebudd meg ved å ha lese og skrive ut leksjonane.
På forlesinga snakka Kjell om mål og arbeidsmåtar i DKL 103, digital plattform, blant anna Google docs og Blogg, og begrepet digital kompetanse. Vi snakka også om studieplanen og emneplanen for DKL 103.
Her er forlesningsnotatet frå forlesinga.
Vi blei introduksert for webprogrammet qik, http://qik.com/
På qik.com kan ein ta " live video" ved bruk av mobiltelefon, og deretter kan man velgje om man vil legge videoane ut på sida til privatbruk, eller om man ønskjer å dele videoane med andre. På sida kan ein og sjå hvilke stad filmsnuttane blir filma.
Gruppa mi snakka om korleis dette programmet eventuelt kan brukast gjennom eit pedagogisk opplegg i skulen. Programmet er ideelt når ein for eksempel skal samarbeide med andre skular i andre land, og ein kan enkelt knytte det opp mot engelskfaget. Programmet kan også brukast når elevane skal dokumentere arbeid, både for lærar og medelevar i gruppearbeid.
Her må elevane kunne lovene om personvern og åndsverk når det gjeld publisering.
Vi fikk presentert "Det digitale kompetansehjulet" - faktorer for digital kompetanse i skolen
.( Søby 2005:9)
Kompetansehjulet: faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen. Det er denne som er også den største utfordringen. Hjulet består av seks faktorer hvor alle er like vesentlige og må på plass for å sikre hjulets fremdrift. Hvis én faktor eller flere mangler, går utviklingen saktere eller stopper opp. "Endringsprosessen mot digital kompetanse i skolen må skje både fra sentrale og regionale utdanningsmyndigheter og ikke minst i skolene på lokalt plan" (Søby, 2005, s. 39).
Fredag 2/10/2009
Synnøve Hedemann Amdam
Media literacy, mediakompetanse og mediadidaktikk.
https://fronter.com/hivolda/links/link.phtml?idesc=1&iid=668733
Intro:
Tre verktøy knytt til arbeid og mappeoppgåve:
- Det digitale kompetansehjulet
- Det didaktiske relasjonsmodellen
- Læreplanane
Tema:
- Digital kompetanse-mediekompetanse-media literacy
- Kritisk vs kreativ mediekompetanse
- Mediabarndom
- Media i skulen
- Mediadidaktikk
Vi fikk utdelt den didaktiske relasjonsmodellen.
Media literacy - danningsperspektiv (krumsvik s.71)
Media literacy = Literacy - av `lirerate`. Opphav i to tradisjonar: Amerikansk effektforsking og britisk Cultural Studies- tradisjon.
Amerikansk tradisjon-evneutvikling og kritisk kompetanse
"Et karakteristisk trekke ved det som har skjedd omkring media literacy i USA, er fokuset på evnene (skills) som trengs for å kunne vurdere medienes innholds bruk"
Britisk og europeisk tradisjon- kulturell erfaring og kreativ kopmpetanse.
Fokusert på barn og unge sin faktiske, kreative bruk av media som ein viktig del av identitetsarbeid og dermed danningsprosessen.
Barn ser barne-tv frå dei er små. Media påverkar dei, dei ser en anna verden og ser annerledes på seg sjølv, media fungere som dannelsesmiddel.
I Noreg:
Ole Erstad: oppteken av forholdet mellom `media literacy` og digital kompetanse:
Digital kompetanse " digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet" (Erstad 2005:12)
Kva premiss må vere til stades for at ein kan få til kreativ bruk av digitale medium i skulen? (Samtale i gruppene)
- Læraren må være kompetent, kreativ og trygg på digitale medium
- Læraren må kunne tenke tverrfagleg, og tenke bevist på at ein skal nytte digitale media i alle fag
- Læraren må kunne vite kompetansemåla til på dei forskjellige klassetrinna.
- Må vere bevisst på kva mål, og kva fag som skal flettast inn i "prosjektet" ( f.eks Norsk - hvilke andre fag kan takast med?)
- Alt av utstyr/program må vere på plass og i orden og elevane må ha kjennskap til desse.
- At enn har en It-ansvarleg på skulen, som oppdaterer og vedlikeholder maskinene på skulen.
Mediebarndom og digitale medium i skulen
Arbeidsoppgåve:
Om medium i læreplanen
(Samtale i gruppene)
1. Korleis fangar skulen gjennom læreplanane opp born si tidligare og parallelle erfaring med medium
2. Korleis er planen strukturert? Kva blir vektlagt først/sist?
3. Kva verdiar blir formidla om mediaopplæring?
4. Kva blir vektlagt mest/minst når det gjeld kompetansane elevane skal oppnå: kunnskap, haldningar, ferdigheiter.
5. Korleis skal elevane lære? Med media, om media.
vekting teoretisk-praktisk arbeid
Kunnskapsløftet -> http://www.udir.no/grep
------------------------------------------
Andre økt, Forlesar Kristin Bakke Sæterås
Læraren er flaskehalsen --> http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
Er det skilnad på eleven og læraren sin digitale kompetanse?
Kommunikasjon - forståelse - felles referansar
Elev - lærar Skule - samfunn . Berbar datamaskin....
Stig Roland Rask: Triologi om IT og økonomi; Juli .del 1 http://www.kks.se/templates/Blog/Blog.aspx?id=11872&BlogBeginDate=2009-07-01
August, del 2: http://www.kks.se/templates/Blog/Blog.aspx?id=11872&blogid=fb0a0dc6-9eab-4b17-8654-53b3385fa0d0&BlogBeginDate=2009-08-03Augusti, del 3: http://www.kks.se/templates/Blog/Blog.aspx?id=11872&blogid=7c0dbfba-0d41-415e-a0ab-ccf4cc3af4f0&BlogBeginDate=2009-08-10
Er dette vegen å gå? Har vi kome langt nok i Noreg til at vi kan gjennomføre ein tilsvarande løysing som Falkenberg? Bruk den didaktiske relasjonsmodellen. (Samtale i gruppene)
Norge sei dei skal være best i verda når det gjeld bruk av ikt i skulen. Berbare datamaskiner til alle elevane i skulen. Vidaregåande skulane har komt lengst, mendst barneskulane fell bak.
Forskjellige nyttige matteprogram;
Abonner på:
Innlegg (Atom)