HAUST 09
Torsdag 1/10/2009
Til den første samlinga i DKL 103, hadde eg førebudd meg ved å ha lese og skrive ut leksjonane.
På forlesinga snakka Kjell om mål og arbeidsmåtar i DKL 103, digital plattform, blant anna Google docs og Blogg, og begrepet digital kompetanse. Vi snakka også om studieplanen og emneplanen for DKL 103.
Her er forlesningsnotatet frå forlesinga.
Vi blei introduksert for webprogrammet qik, http://qik.com/
På qik.com kan ein ta " live video" ved bruk av mobiltelefon, og deretter kan man velgje om man vil legge videoane ut på sida til privatbruk, eller om man ønskjer å dele videoane med andre. På sida kan ein og sjå hvilke stad filmsnuttane blir filma.
Gruppa mi snakka om korleis dette programmet eventuelt kan brukast gjennom eit pedagogisk opplegg i skulen. Programmet er ideelt når ein for eksempel skal samarbeide med andre skular i andre land, og ein kan enkelt knytte det opp mot engelskfaget. Programmet kan også brukast når elevane skal dokumentere arbeid, både for lærar og medelevar i gruppearbeid.
Her må elevane kunne lovene om personvern og åndsverk når det gjeld publisering.
Vi fikk presentert "Det digitale kompetansehjulet" - faktorer for digital kompetanse i skolen
.( Søby 2005:9)
Kompetansehjulet: faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen. Det er denne som er også den største utfordringen. Hjulet består av seks faktorer hvor alle er like vesentlige og må på plass for å sikre hjulets fremdrift. Hvis én faktor eller flere mangler, går utviklingen saktere eller stopper opp. "Endringsprosessen mot digital kompetanse i skolen må skje både fra sentrale og regionale utdanningsmyndigheter og ikke minst i skolene på lokalt plan" (Søby, 2005, s. 39).
Fredag 2/10/2009
Synnøve Hedemann Amdam
Media literacy, mediakompetanse og mediadidaktikk.
https://fronter.com/hivolda/links/link.phtml?idesc=1&iid=668733
Intro:
Tre verktøy knytt til arbeid og mappeoppgåve:
- Det digitale kompetansehjulet
- Det didaktiske relasjonsmodellen
- Læreplanane
Tema:
- Digital kompetanse-mediekompetanse-media literacy
- Kritisk vs kreativ mediekompetanse
- Mediabarndom
- Media i skulen
- Mediadidaktikk
Vi fikk utdelt den didaktiske relasjonsmodellen.
Media literacy - danningsperspektiv (krumsvik s.71)
Media literacy = Literacy - av `lirerate`. Opphav i to tradisjonar: Amerikansk effektforsking og britisk Cultural Studies- tradisjon.
Amerikansk tradisjon-evneutvikling og kritisk kompetanse
"Et karakteristisk trekke ved det som har skjedd omkring media literacy i USA, er fokuset på evnene (skills) som trengs for å kunne vurdere medienes innholds bruk"
Britisk og europeisk tradisjon- kulturell erfaring og kreativ kopmpetanse.
Fokusert på barn og unge sin faktiske, kreative bruk av media som ein viktig del av identitetsarbeid og dermed danningsprosessen.
Barn ser barne-tv frå dei er små. Media påverkar dei, dei ser en anna verden og ser annerledes på seg sjølv, media fungere som dannelsesmiddel.
I Noreg:
Ole Erstad: oppteken av forholdet mellom `media literacy` og digital kompetanse:
Digital kompetanse " digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet" (Erstad 2005:12)
Kva premiss må vere til stades for at ein kan få til kreativ bruk av digitale medium i skulen? (Samtale i gruppene)
- Læraren må være kompetent, kreativ og trygg på digitale medium
- Læraren må kunne tenke tverrfagleg, og tenke bevist på at ein skal nytte digitale media i alle fag
- Læraren må kunne vite kompetansemåla til på dei forskjellige klassetrinna.
- Må vere bevisst på kva mål, og kva fag som skal flettast inn i "prosjektet" ( f.eks Norsk - hvilke andre fag kan takast med?)
- Alt av utstyr/program må vere på plass og i orden og elevane må ha kjennskap til desse.
- At enn har en It-ansvarleg på skulen, som oppdaterer og vedlikeholder maskinene på skulen.
Mediebarndom og digitale medium i skulen
Arbeidsoppgåve:
Om medium i læreplanen
(Samtale i gruppene)
1. Korleis fangar skulen gjennom læreplanane opp born si tidligare og parallelle erfaring med medium
2. Korleis er planen strukturert? Kva blir vektlagt først/sist?
3. Kva verdiar blir formidla om mediaopplæring?
4. Kva blir vektlagt mest/minst når det gjeld kompetansane elevane skal oppnå: kunnskap, haldningar, ferdigheiter.
5. Korleis skal elevane lære? Med media, om media.
vekting teoretisk-praktisk arbeid
Kunnskapsløftet -> http://www.udir.no/grep
------------------------------------------
Andre økt, Forlesar Kristin Bakke Sæterås
Læraren er flaskehalsen --> http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
Er det skilnad på eleven og læraren sin digitale kompetanse?
Kommunikasjon - forståelse - felles referansar
Elev - lærar Skule - samfunn . Berbar datamaskin....
Stig Roland Rask: Triologi om IT og økonomi; Juli .del 1 http://www.kks.se/templates/Blog/Blog.aspx?id=11872&BlogBeginDate=2009-07-01
August, del 2: http://www.kks.se/templates/Blog/Blog.aspx?id=11872&blogid=fb0a0dc6-9eab-4b17-8654-53b3385fa0d0&BlogBeginDate=2009-08-03Augusti, del 3: http://www.kks.se/templates/Blog/Blog.aspx?id=11872&blogid=7c0dbfba-0d41-415e-a0ab-ccf4cc3af4f0&BlogBeginDate=2009-08-10
Er dette vegen å gå? Har vi kome langt nok i Noreg til at vi kan gjennomføre ein tilsvarande løysing som Falkenberg? Bruk den didaktiske relasjonsmodellen. (Samtale i gruppene)
Norge sei dei skal være best i verda når det gjeld bruk av ikt i skulen. Berbare datamaskiner til alle elevane i skulen. Vidaregåande skulane har komt lengst, mendst barneskulane fell bak.
Forskjellige nyttige matteprogram;
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar