Samling i Volda 27.11.09
Forelesar: Kristin Bakke Sæterås
Oppgåve 2
Systemene som ble sammenliknet, var:
o Fronter, versjon 62: Levert av norske Fronter AS5.
Ansvarlig for kartlegging: Vidar Mortensen.
o It’s learning, versjon 3.0: Levert av norske it’s learning AS6.
Ansvarlig for kartlegging: Svend Andreas Horgen.
o Moodle, versjon 1.6: Open Source-prosjekt med utspring i Australia7.
Ansvarlig for kartlegging: Svend Andreas Horgen.
o Microsoft Learning Gateway (MLG), versjon fra 2006:
Ansvarlig for kartlegging: Stein Meisingseth.
Bruk av Micosoft Learning Gateway
MLG ble ikke testet i faglig sammenheng, på grunn av problemer med å få satt opp et
kjørende miljø av MLG lokalt ved HiST. De andre systemene har vært utprøvd i faglig
sammenheng, og det er klart at dette har gitt et større grunnlag for mer nøyaktige beskrivelser
enn hva er tilfelle for MLG.
Vi har likevel valgt å ta med MLG i sammenlikning av hovedfunksjoner, siden vi har kunnet
kartlegge mange av egenskapene for MLG basert på testoppsett og dokumentasjon. Samtidig
er noen egenskaper som MLG har, fraværende i andre systemer, og vi synes det er viktig (til
en viss grad) å kartlegge også hva som ikke er med i de andre LMS-ene.
4.2. Sammenlikning av hovedfunksjoner i LMS-ene
Kartleggingen sier ikke noe om kvaliteten på den implementerte funksjonaliteten, men
forsøker å gi en objektiv fremstilling av viktige egenskaper ved funksjonene.
1. Meldingsutveksling
Alle systemer har et meldingssystem som støtter vedlegg og formattert tekst. Moodle framstår
som det systemet med minst fleksibilitet i meldingssystemet. Det må legges til at det har vært
problemer med konfigurasjonen av meldingssystemet i Moodle-installasjonen som ble brukt i
prosjektet, og funksjonaliteten er av den grunn ikke spesielt grundig uttestet. it’s learning har
begrensninger på administrasjon av meldinger (tungvint sletting og lite fleksibel
mappestruktur). Det er interessant å merke seg at ingen av systemene (med unntak av MLG)
markerer faglig tilhørighet for avsender.
3. Forum
Alle LMS-ene har forumfunksjonalitet. Det fins muligheter for å lage ulike typer forum.
Moodle, MLG og Fronter gir mulighet for karaktersetting/gradering av poster. Både it’s
learning og Moodle har en modus for visning av alle innlegg i en tråd som en lang vertikal
liste, noe som gjør lesing av mange innlegg lettere. Felles for alle systemer er at det er relativt
vanskelig å gjenbruke foruminnhold, selv om hele forum kan kopieres. Dette skyldes at dato
og navn henger igjen. Spesielt for Moodle: Bilde av personen som står bak et innlegg kan
vises. I tillegg kan læreren tvinge studenter til å abonnere på forum, slik at e-post sendes ut
daglig med oppsummering av nye innlegg.
4. Chat
Chat har pekt seg ut som en av funksjonene som er minst utviklet, med unntak av MLG som
benytter MSN og Communicator (som følger med i Office-pakken).
5. Planlegging og rekkefølgestyring
Alle systemene støtter automatisk tidsbegrenset utlegging av ressurser. Derimot er LMS-ene
ikke gode på undervisningsplanlegging, det vil si en styrt bruk av læringsaktiviteter og
tilhørende ressurser i et undervisningsopplegg. Fronter støtter dette et stykke på vei ved at det
er mulig å gi betinget tilgang med verktøyet Læringssti. Tilgangen er betinget av progresjon,
for eksempel at en aktivitet er bestått/utført. I it’s learning og Moodle kan læreren manuelt
simulere en enkel form for rekkefølgestyring.
6. Kalender
Fronter og MLG har et velutviklet kalendersystem, med mulighet for reservasjon av rom og
utstyr, delt kalender, gruppekalender og abonnement. Abonnement tilbys til en viss grad, der
det er mest vanlig at faglig eller personlig forside oppsummerer kommende hendelser og
aktiviteter. it’s learning og MLG støtter søk i kalenderen. Kun MLG tilbyr utskriftsvennlig
versjon.
7. Arkiv
Arkivfunksjonaliteten er sentral i Fronter hvor man lagrer dokumenter, lenker, prøver og
diskusjoner. Denne er også søkbar. I Moodle lastes alle ressurser opp i et filarkiv som
administreres av læreren, mens i it’s learning kan både lærer og student ha sine egne private
(og delte) arkiver på tvers av faglig tilhørighet.
8. Innlevering og tilbakemelding
Alle systemer støtter innlevering og tilbakemeldinger av øvinger, samt gruppeinnleveringer.
Graden av varsling ved nye innleveringer varierer. Ingen systemer støtter automatisk
distribusjon av løsningsforslag til studentene etter godkjenning, så samme løsningsforslag må
lastes opp 100 ganger hvis læreren retter 100 innleveringer (!). Denne funksjonen er en klar
mangel, og etterspurt blant mange lærere.
4.3. Konklusjon
Alle de fire LMS-ene har en omfattende funksjonalitet og mange av de samme verktøyene er
implementert, for eksempel publisering, forum, meldinger, vurdering og oppfølging. Vi ser
også eksempler på at det er utviklet funksjoner som støtter varierte undervisningsopplegg,
eksempelvis med wiki og samskriving.
Det er vanskelig å trekke frem noen vesensforskjell i funksjonaliteten som skulle tilsi at det
ene systemet er bedre enn det andre i undervisning. Det er mange eksempler på til dels
betydelige forskjeller på hvordan verktøyene er konstruert, og dermed hvilke
egenskaper/mangler de har. Til tross for dette, er det lite tvil om at en kreativ lærer kan
realisere mye i systemene.
Grunnlaget for denne konklusjonen er basert på systemtilstanden slik den var per desember
2006. For en gjennomgang med større fokus på administrative rutiner av systemene Fronter
og it’s learning, se Hinna m.fl. (2006, 2007).
Fronter står for styrking av brukere
Kven brukar Fronter: Skular, høgare utdanning, vidareutdanning og organisasjonar
Vår læringsplattform er:
•BRUKERVENNLIG: Designet er enkelt og fleksibelt.
•BRUKERDREVET: Utviklingen har solid pedagogisk foranking. Læringsplattformen oppdateres to ganger hvert år, etter regelmessige møter med våre brukere i referansegrupper.
•BRUKERSAMSPILL: Læringsplattformen inneholder verktøy og moduler som gjør det enkelt å lære og samarbeide online.
It`s Learning blir brukt i grunnutdanninga og i høgare utdanning i Norge.
Moodle som læringsplattform
PedIT persenterer PedIT:
PedIT skiller seg fra andre LMS i det at det er utviklet fra bunnen av som et digitalt
læringsstøttesystem. Videre har utviklingen skjedd primært med grunnskolen som
målgruppe. Det er lagt stor vekt på at LMS-et skal være åpent og kommuniserende. Det
vil være riktig å hevde at PedIT ikke har en publiseringsløsning, men at PedIT er en
publiseringsløsning, også for elever. I tillegg møter systemet kravene i den innledende
definisjonen på et LMS.
I - Kommunikasjon/dialog/samarbeid
1 e-post (a) - Sende og motta e-post med vedlegg
2 Tavle/tegnebord (s) - Lage skisser og tegninger
- Vise dem til andre som kan tegne videre på dem.
- Lagre skissene og arbeide videre med dem senere
3 Samskrivingsmuligheter
- Skrive samtidig på et dokument. Redigere, flytte avsnitt, sette inn tekst etc.
- Gi andre adgang til å lese dokumentet
- Levere det ferdige dokumentet til vurderinguten mellomlagringer
- Integrere bilder, tegninger og evt. lyd i et fellesdokument
- Studenters mulighet til å kommentere hverandres produkter
4 Forum (a) - Hva faglærer kan bruke forumet til
- Hva studentene bruker det til
5 Chat (s) - Samtaler i grupperom
- Samtaler i private rom
- Visning av hvem som er online
- Mulighet for den enkelte til å gi tilgang til samtaler
- Mulighet for å logge samtaler
- Videochat
6 Blogg (a) - Rapportere og dokumentere
- Reflektere over egne erfaringer
- Kommentere andres innlegg
- Håndtering av åpenhet /adgangsbegrensing
7 Wiki (a) - Ordbok
- Kunnskapsbase
II – Undervisningssekvensen
8 Planlegging - Automatisering
- Rekkefølgestyring
- Sjekklister
9 Publisering og filformater - Gjøre læremateriell tilgjengelig
- Kunne bruke varierte filformater
10 Kalender - Individuell og felles kalender
- Gi andre tilgang til kalenderen
11 Oppslagstavle
12 Arkiv - Overføring av filer til aktiv bruk
- Arkiv tilgjengelig for studentene etter studieperiode
13 Veiledning - Til enkeltstudent
- Til gruppe
- Automatisert tilbakemelding
- Administrasjon av prosjektgrupper
14 Innlevering på forskjellige måter
- Individuell innlevering
- Gruppeinnlevering
- Levering i digitale mapper
- Eksamensinnlevering
15 Evaluering og vurdering - Flervalgstester
- Spørreskjema
16 Statistikk - Oppfølging
- Fremdriftsindikator
- Resultatoversikt
III - Universell utforming
17 Visuell utforming - Ikonbruk
- Tilpasning og endring av farger
- Størrelse og utseende på skjerm og utskrift
18 Auditive muligheter - Kunne få testen lest opp (kobling til syntetisk tale)
19 Krav til motorisk funksjonsnivå
- Navigering
- Ergonomiske svakheter (treffe små punkt på skjermen, støtte for hurtigtaster)
20 Hjelpetekster / support - Språk, leselighet
- Organisering
- Forståelighet
Del 1) Valg av kriterer
Hva med den tekniske siden av LMS systemet?
Det burde også være tatt med en vurdering av generelt grensesnitt. Hvor intuitivt er det å navigere rundt i systemet.
Del 2) Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier i forhold til klassetrin?
Det er egentlig ikke noen kriterer som skiller seg spesielt ut med tanke på bruk på de ulike klassetrinnene. Både e-post, blogg, samskriving, forum kan egentlig være aktuelle på alle trinn. Spørsmålet er hvor komplisert bruken er.
Bruk av Micosoft Learning Gateway
MLG ble ikke testet i faglig sammenheng, på grunn av problemer med å få satt opp et
kjørende miljø av MLG lokalt ved HiST. De andre systemene har vært utprøvd i faglig
sammenheng, og det er klart at dette har gitt et større grunnlag for mer nøyaktige beskrivelser
enn hva er tilfelle for MLG.
Fronter står for styrking av brukere
Kven brukar Fronter: Skular, høgare utdanning, vidareutdanning og organisasjonar
Vår læringsplattform er:
•BRUKERVENNLIG: Designet er enkelt og fleksibelt.
•BRUKERDREVET: Utviklingen har solid pedagogisk foranking. Læringsplattformen oppdateres to ganger hvert år, etter regelmessige møter med våre brukere i referansegrupper.
•BRUKERSAMSPILL: Læringsplattformen inneholder verktøy og moduler som gjør det enkelt å lære og samarbeide online.
It`s Learning blir brukt i grunnutdanninga og i høgare utdanning i Norge.
Moodle som læringsplattform
PedIT persenterer PedIT:
PedIT skiller seg fra andre LMS i det at det er utviklet fra bunnen av som et digitalt
læringsstøttesystem. Videre har utviklingen skjedd primært med grunnskolen som
målgruppe. Det er lagt stor vekt på at LMS-et skal være åpent og kommuniserende. Det
vil være riktig å hevde at PedIT ikke har en publiseringsløsning, men at PedIT er en
publiseringsløsning, også for elever. I tillegg møter systemet kravene i den innledende
definisjonen på et LMS.
Konklusjon
Det er brukarane som kan sei om det er gjort eit rett utvalg av LMS. Behovet vil vere forskjellig om du er student eller lærar.
Pedit er veldig greit å nytte i grunnskulane. Spesielt i barneskulen er det enkelt å lett å lære seg å bruke. Som publiseringsverktøy kan ein her velje kven som kan få sjå dette, og kven ein vil dele dette med. Det er mogleg å legge inn lyd i denne LMSen, det kan vere ein fordel spesielt med tanke på svaksynte og ikkje minst med tanke på dysleksi. Pedit passar best for dei minste om ein skal velje eit verktøy som ein skal nytte i småskulen. Dette er veldig greit å nytte om ein skal kunne legge inn bilete og slike ting. Avis er ein annan funksjon som Pedit har, og som ikkje Fronter har. Dette er også ein funksjon som er nyttig å ha i grunnskulen.
Moodle er ikkje så mykje nytta i skulane i Norge. Det er få av studentane som har kjennskap til dette LMSet. Erfaringane deira er at dette er tungvint og vanskeleg å nytte. Det er eit vanskeleg system som ikkje kan samanliknast med nokon av dei andre LMSa.
Sosiale eigenskapar som chattefunksjon kan vere viktig alt etter kva læringsmål ein har og ikkje minst kva læringsstil ein har.
Oppgave 3
I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?
Veldig grovt kan man si at LMS systemene inneholder halvhjertede forsøk på funksjoner som elevene bruker til daglig bruker ved hjelp av godt utviklede systemer. Eksempel kan være chat.. og med programmet MSN. Eller sammskriving med Google Docs. Så vi kan vel egentlig konkludere med at LMS systemene benytter seg av funksjoner som de får bruk for senere i livet, men de er ikke like gode som andre og mer utbrede systemer.
2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?
Vil ikkje sei at alle desse fire LMS som har vore med i dette prosjektet er typiske LMS som blir mykje nytta i norske skular. To av desse er kjende, og to er mindre kjende og mindre brukt.
Slik som det kjem fram i mykje av det som er pensum for oss, og som er relevant for undervisning i grunnskulen, vil vi ikkje sei at vi kan/bør hive ut LMS frå skulane. Det viser seg at dei som nyttar dette i læringsarbeidet, er meir bevisste på læringsmåla som ligg i kvart enkelt fag. Det viser seg også at dei elevane som nyttar læringsplattform er meir digitalt kompetente enn dei som ikkje nyttar LMS i skulane.
Nei, LMS har en bruksverdi, men det er kanskje utopisk å forvente for mye av disse systemene og utnyttelsen av disse.
Konklusjon LMS
Dersom dette er ein måte å "lure" lærarane til å nytte digitale verktøy i skulane så kan ein vel seie at det har ein funksjon som virkar i positiv retning. Det er ein fordel at dersom ein nyttar eit LMS så har lærarane kjente ting innanfor visse rammer. Dei veit korleis dei skal finne igjen ting. For det viser seg at det gjerne er lærarane som har ei sperre i forhold til å nytte dette i skulane.
Del & bruk er ei nyttig side som blir anbefalt å kike på.
tirsdag 1. desember 2009
fredag 20. november 2009
Mappeoppgåve 3
Arbeidet med mappeoppgåve 3 er igang. Mandag 16/11 og onsdag 18/11 hadde gruppa mi webmøte på Skype. Vi planla korleis vi skulle skrive oppgåva, og fordelte oppgåva slik at alle på gruppa kan byrje å skrive på kvar sin del..
Mappeoppgåve 3
Mappeoppgåve 3
fredag 30. oktober 2009
Digital kompetanse og vurdering
Øvingsoppgåve 1:
Innleiing:
Den fem grunnleggande ferdigheitene i læreplanen skal integrerast i kvart enkelt fag.
Det er ikkje noko unntak med den digitale ferdigheita, noko som stiller etter kvart store
krav til læraren sin digitale kompetanse. Dette er ikkje noko norsklæraren eller
musikklæraren på skulen skal ta seg av, det er eit kollektivt ansvar blant lærarane - alle
elevar skal få digitale verkty integrert i arbeidsprosessen sin i alle fag.
Oppgåve:
Gå inn i læreplanen Kompetanseløftet (UFD, 2006). Vel fag og trinn sjølv. Plukk ut eit
kompetansemål i faget, der bruk av digitale verkty inngår som ein del av
kompetansekravet. Bruk Bloom's taksonomi for å bryte ned kompetansemåla i delmål,
med vurderingskriteriuma over middels grad av måloppnåing, middels grad av
måloppnåing og under middels grad av måloppnåing. Bruk gjerne døma i leksjonen her i
arbeidet.
Omfang:
Omfang rundt 100-150 ord. Det vert ikkje stilt krav til akademisk oppsett i denne
oppgåva. Dersom du har påstandar, må desse likevel underbyggast, jfr fyrste avsnitt i
pkt 10 i denne leksjonen, øvingsoppgåve.
Svar:
Eit av kompetansemåla i Norsk etter 7. klasse;
"Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy"
Vi tek føre oss å lage samansette tekstar med bilder. Dette skal være eit individuelt arbeid i Norsk.
Vi skal sette dette inn i Bloom`s taksonomi (Modell som brukast ved vurdering).
• Kunnskap (Blooms taksonomi):
1-2 Gjengi, forklare, formulere (hukommelse, forståelse)
3-4 Anvende, sammenlikne,klassifisere (tillempe, analysere)
5-6 Utlede, vurdere, bedømme, beslutte (syntese, vurdering)
For å oppnå høg måloppnåing (syntese og vurdering) må elevane vise at dei kan velge ut bileter som passar til teksta som elevane skal presentere. Dei må også vete om dei har lov å publisere desse bileta. Og skal vidare begrunne kvifor dei har tatt dei valga dei har gjort i oppgåva.
For å oppnå middels måloppnåing (tillemping og analyse) må elevane vise at dei kan redigere og anvende bilda inn i teksta. Dei må kunne tilpasse størrelse på bilda slik at dei passar inn i teksta.
Lav måloppnåing (forståelse og hukommelse) Elevane viser forståelse og kan forklare korleis oppgåva skal gjennomførast. Gjennomføre og vise ein presentasjon med bilete i tekstane, og kan løyse oppgåva på en tilfredstillande måte.
Innleiing:
Den fem grunnleggande ferdigheitene i læreplanen skal integrerast i kvart enkelt fag.
Det er ikkje noko unntak med den digitale ferdigheita, noko som stiller etter kvart store
krav til læraren sin digitale kompetanse. Dette er ikkje noko norsklæraren eller
musikklæraren på skulen skal ta seg av, det er eit kollektivt ansvar blant lærarane - alle
elevar skal få digitale verkty integrert i arbeidsprosessen sin i alle fag.
Oppgåve:
Gå inn i læreplanen Kompetanseløftet (UFD, 2006). Vel fag og trinn sjølv. Plukk ut eit
kompetansemål i faget, der bruk av digitale verkty inngår som ein del av
kompetansekravet. Bruk Bloom's taksonomi for å bryte ned kompetansemåla i delmål,
med vurderingskriteriuma over middels grad av måloppnåing, middels grad av
måloppnåing og under middels grad av måloppnåing. Bruk gjerne døma i leksjonen her i
arbeidet.
Omfang:
Omfang rundt 100-150 ord. Det vert ikkje stilt krav til akademisk oppsett i denne
oppgåva. Dersom du har påstandar, må desse likevel underbyggast, jfr fyrste avsnitt i
pkt 10 i denne leksjonen, øvingsoppgåve.
Svar:
Eit av kompetansemåla i Norsk etter 7. klasse;
"Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy"
Vi tek føre oss å lage samansette tekstar med bilder. Dette skal være eit individuelt arbeid i Norsk.
Vi skal sette dette inn i Bloom`s taksonomi (Modell som brukast ved vurdering).
• Kunnskap (Blooms taksonomi):
1-2 Gjengi, forklare, formulere (hukommelse, forståelse)
3-4 Anvende, sammenlikne,klassifisere (tillempe, analysere)
5-6 Utlede, vurdere, bedømme, beslutte (syntese, vurdering)
For å oppnå høg måloppnåing (syntese og vurdering) må elevane vise at dei kan velge ut bileter som passar til teksta som elevane skal presentere. Dei må også vete om dei har lov å publisere desse bileta. Og skal vidare begrunne kvifor dei har tatt dei valga dei har gjort i oppgåva.
For å oppnå middels måloppnåing (tillemping og analyse) må elevane vise at dei kan redigere og anvende bilda inn i teksta. Dei må kunne tilpasse størrelse på bilda slik at dei passar inn i teksta.
Lav måloppnåing (forståelse og hukommelse) Elevane viser forståelse og kan forklare korleis oppgåva skal gjennomførast. Gjennomføre og vise ein presentasjon med bilete i tekstane, og kan løyse oppgåva på en tilfredstillande måte.
søndag 18. oktober 2009
MAPPEOPPGÅVE 1
Samarbeid og nettverk
Innleiing
I rapporten ”Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (Søby, 2005), lanser ITU-miljøet en kompleks modell, ”Det digitale kompetansehjulet”
Ein av faktorane i kompetansehjulet dreiar seg om samarbeid og nettverk. Ifølgje rapporten kan samarbeid og nettverk inkludere mange aktører, dette kan knyttast til å åpne opp skulens forhold i lokalsamfunnet. Ikkje minst handlar dette om moglegheiter for et tettare samarbeid mellom heim og skule. Digitale verktøy letter informasjonstilgangen og kommunikasjonen gjennom websider og e-post, og foreldre og foresattes rolle og samspill med skulen kan styrkes betrakteleg.
I "Dialogens vilkår i skolen med og uden mure" skrevet av Andresen B, kan vi lese om fem ulike muligheter for å anvende data og internett i pedagogisk praksis. Det omfatttar bruken av;
- e-mail, der elevane kommuniserer innbyrdes og med deres lærarar
- e-konferanser, der elevane kan plassere innlegga deira om forskjellige tema
- e-oppbevaringsmapper, der elevane kan oppbevare deira dokument og øvrige frembringelsar
- e-ninleveringsmapper, der læraren kan motta og gi tilbakemelding på elevarbeid
- e-loggbøker, der elevane kan beskrive og evaluere deira læreprosessar og lærar kan
kommentere.
Digitale mapper som for eksempel google docs er ideelt å bruke når elevane skal samarbeide og for eksempel ha eit prosjektarbeid. Her er mange moglegheiter. Elevane kan dele eit dokument der alle bidrar og skriv sin del, og dei kan jobbe med dette både heimanfrå og ilag. Google docs er knytta opp mot både blogg og picasa og en kan eventuelt lage si eiga arbeidsmappe. Blogg og arbeidsmappe er eit godt alternativ som ein kan bruke i ulike arbeidsprossesar der elevane skal loggføre det arbeidet dei har gjort. Då kan både medelevar og lærar følgje med på arbeidet som elevane gjer, og vidare vurdere og kommentere arbeidet på bloggen.
I forskjellige fag kan det også være aktuelt å samarbeide med andre klasser/grupper frå andre skular i andre land. I eit pedagogisk opplegg i for eksempel engelskfaget, kan det være aktuelt å bruke eit program som heiter http://www.qik.com/. På dette programmet kan man ta "live video" ved bruk av mobiltelefon, og deretter kan man dele filmsnuttane sine med andre. Her kan man sjå på kart i programmet sjå hvilke stad filmsnuttane blir filma. Programmet kan også brukast når elevane skal dokumentere arbeid, både for lærar og medelevar i gruppearbeid. Her kan ein og kommentere kvarandre sitt arbeid på ulike måtar.
Skule-heim samarbeid
I "Dialogens vilkår i skolen med og uden mure" av Andresen B. står det at internett kan
fungere som ei oppslagstavle der lærarar kan leggje ut årsplanar, kalendere og skjemaer til elevane og foreldra. Her beskriv han tre hovudområder på korleis ein kan styrke dialogen mellom skule og heim ved å supplere den tradisjonelle munnlige og skriftlege orientering med presentasjon og dialog via nettet;
- formidling av bilder, brev og beretningar om skulens liv
- orientering til foreldre om undervisning i de enkelte klasser
- spørsmål og kommentarar ifrå elevenes foreldre
Skule og heim kan ha daglig kontakt der dei kan legge ut beskjeder og anna informasjon. Gjennom for eksempel Pedit kan lærarar legge ut vekeplaner, halvårsplaner og årsplaner og samtidig gå inn på kvar enkelts elev si personlige side for å gi beskjeder til foreldra. Her kan og foreldre legge inn meldingar og beskjedar som gjeld barnet, eller skrive andre ting som dei eventuelt undrar på eller vil informere om.
I "Dialogens vilkår i skolen med og uden mure" av Andresen B står det og skrevet korleis og kvifor ein kan nytte digitale verktøy når lærarane skal samarbeide inbyrdes og ha kontakt med skulens omverden. Ein kan bruke digtale medier til;
- Lærere kan dele informasjon om elevar (uformelt og hurtig via mail, det er mindre flygtig enn den muntlig dialog som foregår på læraromet. Ein kan sende informasjon til vikarar om klassen, enkeltvis og klassevis, og anna informasjon om undervisning.
- Lærere kan dele informasjon om undervisning (vekeplaner, årsplaner, formidle resultat av evaluering av undervisningen, informasjon om komande prosjekt og emnearbeid, vidare erfaring)
Alt dette kan settast i system og formidlast eventuelt vidare til andre lærare i årgangsteam, avdeling eller heile skulen.
- Planlegging i lærartem
- Lærere utveksling av undervisningsforeløp
- Intern informasjon om livet i skulen
- Deling av informasjon om bruken av skulens faciliteter
- Deling av informasjon og samarbeid med lærere frå andre skular
- kontakt med forvaltninger
Lærer som jobber i team kan for eksempel opprette digitale mapper der alle i teamet kan gå inn å skrive og redigere på eit dokument som dei skal jobbe sammen om. Da er ikkje lærarteamet avhengig av å være fysisk tilstades, men kan jobbe heimanfra og på ulike tidspunkt enten ilag eller aleine.
Fleire skular samarbeide og utveksle idear og informasjon, og jobbe ilag innan forskjellig fag og alderstrinn
For at all slik samarbeid og nettverk skal kunne fungere i praksis, må også dei fem andre faktorane i kompetansehjulet fungere. Alle seks faktorane i kompetansehjulet er like vesentlige, og alle må være på plass for å sikre hjulets framdrift.
Litteraturliste
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf
Andresen B. (2003) Dialogens vilkår i skolen med og uden mure. [internett] Tilgjengelig fra: http://www.kroghsforlag.dk/PDF/Bilag%20-%20Skolen%20i%20tiden.pdf
Innleiing
I rapporten ”Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (Søby, 2005), lanser ITU-miljøet en kompleks modell, ”Det digitale kompetansehjulet”
Ein av faktorane i kompetansehjulet dreiar seg om samarbeid og nettverk. Ifølgje rapporten kan samarbeid og nettverk inkludere mange aktører, dette kan knyttast til å åpne opp skulens forhold i lokalsamfunnet. Ikkje minst handlar dette om moglegheiter for et tettare samarbeid mellom heim og skule. Digitale verktøy letter informasjonstilgangen og kommunikasjonen gjennom websider og e-post, og foreldre og foresattes rolle og samspill med skulen kan styrkes betrakteleg.
I "Dialogens vilkår i skolen med og uden mure" skrevet av Andresen B, kan vi lese om fem ulike muligheter for å anvende data og internett i pedagogisk praksis. Det omfatttar bruken av;
- e-mail, der elevane kommuniserer innbyrdes og med deres lærarar
- e-konferanser, der elevane kan plassere innlegga deira om forskjellige tema
- e-oppbevaringsmapper, der elevane kan oppbevare deira dokument og øvrige frembringelsar
- e-ninleveringsmapper, der læraren kan motta og gi tilbakemelding på elevarbeid
- e-loggbøker, der elevane kan beskrive og evaluere deira læreprosessar og lærar kan
kommentere.
Digitale mapper som for eksempel google docs er ideelt å bruke når elevane skal samarbeide og for eksempel ha eit prosjektarbeid. Her er mange moglegheiter. Elevane kan dele eit dokument der alle bidrar og skriv sin del, og dei kan jobbe med dette både heimanfrå og ilag. Google docs er knytta opp mot både blogg og picasa og en kan eventuelt lage si eiga arbeidsmappe. Blogg og arbeidsmappe er eit godt alternativ som ein kan bruke i ulike arbeidsprossesar der elevane skal loggføre det arbeidet dei har gjort. Då kan både medelevar og lærar følgje med på arbeidet som elevane gjer, og vidare vurdere og kommentere arbeidet på bloggen.
I forskjellige fag kan det også være aktuelt å samarbeide med andre klasser/grupper frå andre skular i andre land. I eit pedagogisk opplegg i for eksempel engelskfaget, kan det være aktuelt å bruke eit program som heiter http://www.qik.com/. På dette programmet kan man ta "live video" ved bruk av mobiltelefon, og deretter kan man dele filmsnuttane sine med andre. Her kan man sjå på kart i programmet sjå hvilke stad filmsnuttane blir filma. Programmet kan også brukast når elevane skal dokumentere arbeid, både for lærar og medelevar i gruppearbeid. Her kan ein og kommentere kvarandre sitt arbeid på ulike måtar.
Skule-heim samarbeid
I "Dialogens vilkår i skolen med og uden mure" av Andresen B. står det at internett kan
fungere som ei oppslagstavle der lærarar kan leggje ut årsplanar, kalendere og skjemaer til elevane og foreldra. Her beskriv han tre hovudområder på korleis ein kan styrke dialogen mellom skule og heim ved å supplere den tradisjonelle munnlige og skriftlege orientering med presentasjon og dialog via nettet;
- formidling av bilder, brev og beretningar om skulens liv
- orientering til foreldre om undervisning i de enkelte klasser
- spørsmål og kommentarar ifrå elevenes foreldre
Skule og heim kan ha daglig kontakt der dei kan legge ut beskjeder og anna informasjon. Gjennom for eksempel Pedit kan lærarar legge ut vekeplaner, halvårsplaner og årsplaner og samtidig gå inn på kvar enkelts elev si personlige side for å gi beskjeder til foreldra. Her kan og foreldre legge inn meldingar og beskjedar som gjeld barnet, eller skrive andre ting som dei eventuelt undrar på eller vil informere om.
I "Dialogens vilkår i skolen med og uden mure" av Andresen B står det og skrevet korleis og kvifor ein kan nytte digitale verktøy når lærarane skal samarbeide inbyrdes og ha kontakt med skulens omverden. Ein kan bruke digtale medier til;
- Lærere kan dele informasjon om elevar (uformelt og hurtig via mail, det er mindre flygtig enn den muntlig dialog som foregår på læraromet. Ein kan sende informasjon til vikarar om klassen, enkeltvis og klassevis, og anna informasjon om undervisning.
- Lærere kan dele informasjon om undervisning (vekeplaner, årsplaner, formidle resultat av evaluering av undervisningen, informasjon om komande prosjekt og emnearbeid, vidare erfaring)
Alt dette kan settast i system og formidlast eventuelt vidare til andre lærare i årgangsteam, avdeling eller heile skulen.
- Planlegging i lærartem
- Lærere utveksling av undervisningsforeløp
- Intern informasjon om livet i skulen
- Deling av informasjon om bruken av skulens faciliteter
- Deling av informasjon og samarbeid med lærere frå andre skular
- kontakt med forvaltninger
Lærer som jobber i team kan for eksempel opprette digitale mapper der alle i teamet kan gå inn å skrive og redigere på eit dokument som dei skal jobbe sammen om. Da er ikkje lærarteamet avhengig av å være fysisk tilstades, men kan jobbe heimanfra og på ulike tidspunkt enten ilag eller aleine.
Fleire skular samarbeide og utveksle idear og informasjon, og jobbe ilag innan forskjellig fag og alderstrinn
For at all slik samarbeid og nettverk skal kunne fungere i praksis, må også dei fem andre faktorane i kompetansehjulet fungere. Alle seks faktorane i kompetansehjulet er like vesentlige, og alle må være på plass for å sikre hjulets framdrift.
Litteraturliste
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf
Andresen B. (2003) Dialogens vilkår i skolen med og uden mure. [internett] Tilgjengelig fra: http://www.kroghsforlag.dk/PDF/Bilag%20-%20Skolen%20i%20tiden.pdf
torsdag 15. oktober 2009
Arbeid med mappeoppgåve 1 =)
Torsdag 15/10 hadde gruppa mi vårt andre webmøte på Skype kl 19.00. Vi diskuterte korleis vi skulle setje saman oppgåva, og vi blei enige om å lage eit nytt dokument i google docs der alle på gruppa sett inn sin artikkel. So utformar vi resten av oppgåva ilag. Neste webmøte planla vi at vi skal ha på søndag, til då skal alle vere heilt ferdige med artikkelen sin.
torsdag 1. oktober 2009
DKL 103 Haust 2009
DKL 103
HAUST 09
Torsdag 1/10/2009
Til den første samlinga i DKL 103, hadde eg førebudd meg ved å ha lese og skrive ut leksjonane.
På forlesinga snakka Kjell om mål og arbeidsmåtar i DKL 103, digital plattform, blant anna Google docs og Blogg, og begrepet digital kompetanse. Vi snakka også om studieplanen og emneplanen for DKL 103.
Her er forlesningsnotatet frå forlesinga.
Vi blei introduksert for webprogrammet qik, http://qik.com/
På qik.com kan ein ta " live video" ved bruk av mobiltelefon, og deretter kan man velgje om man vil legge videoane ut på sida til privatbruk, eller om man ønskjer å dele videoane med andre. På sida kan ein og sjå hvilke stad filmsnuttane blir filma.
Gruppa mi snakka om korleis dette programmet eventuelt kan brukast gjennom eit pedagogisk opplegg i skulen. Programmet er ideelt når ein for eksempel skal samarbeide med andre skular i andre land, og ein kan enkelt knytte det opp mot engelskfaget. Programmet kan også brukast når elevane skal dokumentere arbeid, både for lærar og medelevar i gruppearbeid.
Her må elevane kunne lovene om personvern og åndsverk når det gjeld publisering.
Vi fikk presentert "Det digitale kompetansehjulet" - faktorer for digital kompetanse i skolen
.( Søby 2005:9)
Kompetansehjulet: faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen. Det er denne som er også den største utfordringen. Hjulet består av seks faktorer hvor alle er like vesentlige og må på plass for å sikre hjulets fremdrift. Hvis én faktor eller flere mangler, går utviklingen saktere eller stopper opp. "Endringsprosessen mot digital kompetanse i skolen må skje både fra sentrale og regionale utdanningsmyndigheter og ikke minst i skolene på lokalt plan" (Søby, 2005, s. 39).
Fredag 2/10/2009
Synnøve Hedemann Amdam
Media literacy, mediakompetanse og mediadidaktikk.
https://fronter.com/hivolda/links/link.phtml?idesc=1&iid=668733
Intro:
Tre verktøy knytt til arbeid og mappeoppgåve:
- Det digitale kompetansehjulet
- Det didaktiske relasjonsmodellen
- Læreplanane
Tema:
- Digital kompetanse-mediekompetanse-media literacy
- Kritisk vs kreativ mediekompetanse
- Mediabarndom
- Media i skulen
- Mediadidaktikk
Vi fikk utdelt den didaktiske relasjonsmodellen.
Media literacy - danningsperspektiv (krumsvik s.71)
Media literacy = Literacy - av `lirerate`. Opphav i to tradisjonar: Amerikansk effektforsking og britisk Cultural Studies- tradisjon.
Amerikansk tradisjon-evneutvikling og kritisk kompetanse
"Et karakteristisk trekke ved det som har skjedd omkring media literacy i USA, er fokuset på evnene (skills) som trengs for å kunne vurdere medienes innholds bruk"
Britisk og europeisk tradisjon- kulturell erfaring og kreativ kopmpetanse.
Fokusert på barn og unge sin faktiske, kreative bruk av media som ein viktig del av identitetsarbeid og dermed danningsprosessen.
Barn ser barne-tv frå dei er små. Media påverkar dei, dei ser en anna verden og ser annerledes på seg sjølv, media fungere som dannelsesmiddel.
I Noreg:
Ole Erstad: oppteken av forholdet mellom `media literacy` og digital kompetanse:
Digital kompetanse " digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet" (Erstad 2005:12)
Kva premiss må vere til stades for at ein kan få til kreativ bruk av digitale medium i skulen? (Samtale i gruppene)
- Læraren må være kompetent, kreativ og trygg på digitale medium
- Læraren må kunne tenke tverrfagleg, og tenke bevist på at ein skal nytte digitale media i alle fag
- Læraren må kunne vite kompetansemåla til på dei forskjellige klassetrinna.
- Må vere bevisst på kva mål, og kva fag som skal flettast inn i "prosjektet" ( f.eks Norsk - hvilke andre fag kan takast med?)
- Alt av utstyr/program må vere på plass og i orden og elevane må ha kjennskap til desse.
- At enn har en It-ansvarleg på skulen, som oppdaterer og vedlikeholder maskinene på skulen.
Mediebarndom og digitale medium i skulen
Arbeidsoppgåve:
Om medium i læreplanen
(Samtale i gruppene)
1. Korleis fangar skulen gjennom læreplanane opp born si tidligare og parallelle erfaring med medium
2. Korleis er planen strukturert? Kva blir vektlagt først/sist?
3. Kva verdiar blir formidla om mediaopplæring?
4. Kva blir vektlagt mest/minst når det gjeld kompetansane elevane skal oppnå: kunnskap, haldningar, ferdigheiter.
5. Korleis skal elevane lære? Med media, om media.
vekting teoretisk-praktisk arbeid
Kunnskapsløftet -> http://www.udir.no/grep
Andre økt, Forlesar Kristin Bakke Sæterås
Læraren er flaskehalsen --> http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
Er det skilnad på eleven og læraren sin digitale kompetanse?
Kommunikasjon - forståelse - felles referansar
Elev - lærar Skule - samfunn . Berbar datamaskin....
Augusti, del 3: http://www.kks.se/templates/Blog/Blog.aspx?id=11872&blogid=7c0dbfba-0d41-415e-a0ab-ccf4cc3af4f0&BlogBeginDate=2009-08-10
Er dette vegen å gå? Har vi kome langt nok i Noreg til at vi kan gjennomføre ein tilsvarande løysing som Falkenberg? Bruk den didaktiske relasjonsmodellen. (Samtale i gruppene)
HAUST 09
Torsdag 1/10/2009
Til den første samlinga i DKL 103, hadde eg førebudd meg ved å ha lese og skrive ut leksjonane.
På forlesinga snakka Kjell om mål og arbeidsmåtar i DKL 103, digital plattform, blant anna Google docs og Blogg, og begrepet digital kompetanse. Vi snakka også om studieplanen og emneplanen for DKL 103.
Her er forlesningsnotatet frå forlesinga.
Vi blei introduksert for webprogrammet qik, http://qik.com/
På qik.com kan ein ta " live video" ved bruk av mobiltelefon, og deretter kan man velgje om man vil legge videoane ut på sida til privatbruk, eller om man ønskjer å dele videoane med andre. På sida kan ein og sjå hvilke stad filmsnuttane blir filma.
Gruppa mi snakka om korleis dette programmet eventuelt kan brukast gjennom eit pedagogisk opplegg i skulen. Programmet er ideelt når ein for eksempel skal samarbeide med andre skular i andre land, og ein kan enkelt knytte det opp mot engelskfaget. Programmet kan også brukast når elevane skal dokumentere arbeid, både for lærar og medelevar i gruppearbeid.
Her må elevane kunne lovene om personvern og åndsverk når det gjeld publisering.
Vi fikk presentert "Det digitale kompetansehjulet" - faktorer for digital kompetanse i skolen
.( Søby 2005:9)
Kompetansehjulet: faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen. Det er denne som er også den største utfordringen. Hjulet består av seks faktorer hvor alle er like vesentlige og må på plass for å sikre hjulets fremdrift. Hvis én faktor eller flere mangler, går utviklingen saktere eller stopper opp. "Endringsprosessen mot digital kompetanse i skolen må skje både fra sentrale og regionale utdanningsmyndigheter og ikke minst i skolene på lokalt plan" (Søby, 2005, s. 39).
Fredag 2/10/2009
Synnøve Hedemann Amdam
Media literacy, mediakompetanse og mediadidaktikk.
https://fronter.com/hivolda/links/link.phtml?idesc=1&iid=668733
Intro:
Tre verktøy knytt til arbeid og mappeoppgåve:
- Det digitale kompetansehjulet
- Det didaktiske relasjonsmodellen
- Læreplanane
Tema:
- Digital kompetanse-mediekompetanse-media literacy
- Kritisk vs kreativ mediekompetanse
- Mediabarndom
- Media i skulen
- Mediadidaktikk
Vi fikk utdelt den didaktiske relasjonsmodellen.
Media literacy - danningsperspektiv (krumsvik s.71)
Media literacy = Literacy - av `lirerate`. Opphav i to tradisjonar: Amerikansk effektforsking og britisk Cultural Studies- tradisjon.
Amerikansk tradisjon-evneutvikling og kritisk kompetanse
"Et karakteristisk trekke ved det som har skjedd omkring media literacy i USA, er fokuset på evnene (skills) som trengs for å kunne vurdere medienes innholds bruk"
Britisk og europeisk tradisjon- kulturell erfaring og kreativ kopmpetanse.
Fokusert på barn og unge sin faktiske, kreative bruk av media som ein viktig del av identitetsarbeid og dermed danningsprosessen.
Barn ser barne-tv frå dei er små. Media påverkar dei, dei ser en anna verden og ser annerledes på seg sjølv, media fungere som dannelsesmiddel.
I Noreg:
Ole Erstad: oppteken av forholdet mellom `media literacy` og digital kompetanse:
Digital kompetanse " digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet" (Erstad 2005:12)
Kva premiss må vere til stades for at ein kan få til kreativ bruk av digitale medium i skulen? (Samtale i gruppene)
- Læraren må være kompetent, kreativ og trygg på digitale medium
- Læraren må kunne tenke tverrfagleg, og tenke bevist på at ein skal nytte digitale media i alle fag
- Læraren må kunne vite kompetansemåla til på dei forskjellige klassetrinna.
- Må vere bevisst på kva mål, og kva fag som skal flettast inn i "prosjektet" ( f.eks Norsk - hvilke andre fag kan takast med?)
- Alt av utstyr/program må vere på plass og i orden og elevane må ha kjennskap til desse.
- At enn har en It-ansvarleg på skulen, som oppdaterer og vedlikeholder maskinene på skulen.
Mediebarndom og digitale medium i skulen
Arbeidsoppgåve:
Om medium i læreplanen
(Samtale i gruppene)
1. Korleis fangar skulen gjennom læreplanane opp born si tidligare og parallelle erfaring med medium
2. Korleis er planen strukturert? Kva blir vektlagt først/sist?
3. Kva verdiar blir formidla om mediaopplæring?
4. Kva blir vektlagt mest/minst når det gjeld kompetansane elevane skal oppnå: kunnskap, haldningar, ferdigheiter.
5. Korleis skal elevane lære? Med media, om media.
vekting teoretisk-praktisk arbeid
Kunnskapsløftet -> http://www.udir.no/grep
------------------------------------------
Andre økt, Forlesar Kristin Bakke Sæterås
Læraren er flaskehalsen --> http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
Er det skilnad på eleven og læraren sin digitale kompetanse?
Kommunikasjon - forståelse - felles referansar
Elev - lærar Skule - samfunn . Berbar datamaskin....
Stig Roland Rask: Triologi om IT og økonomi; Juli .del 1 http://www.kks.se/templates/Blog/Blog.aspx?id=11872&BlogBeginDate=2009-07-01
August, del 2: http://www.kks.se/templates/Blog/Blog.aspx?id=11872&blogid=fb0a0dc6-9eab-4b17-8654-53b3385fa0d0&BlogBeginDate=2009-08-03Augusti, del 3: http://www.kks.se/templates/Blog/Blog.aspx?id=11872&blogid=7c0dbfba-0d41-415e-a0ab-ccf4cc3af4f0&BlogBeginDate=2009-08-10
Er dette vegen å gå? Har vi kome langt nok i Noreg til at vi kan gjennomføre ein tilsvarande løysing som Falkenberg? Bruk den didaktiske relasjonsmodellen. (Samtale i gruppene)
Norge sei dei skal være best i verda når det gjeld bruk av ikt i skulen. Berbare datamaskiner til alle elevane i skulen. Vidaregåande skulane har komt lengst, mendst barneskulane fell bak.
Forskjellige nyttige matteprogram;
tirsdag 28. april 2009
Arbeid med arbeidsmappe og blogg.
16 og 17 april var siste samling for DKL 102 studiet. Til forlesinga på torsdagen skulle vi lage eit dokument der vi skulle skrive ned tre sterke sider og tre svake sider ved mappeoppgåvene våra. På forlesinga jobba vi ilag to og to. Vi skulle dele mappeoppgåvene med kvarandre, og deretter gi kvarandre tilbakemelding.
Fredagen hadde eg ikkje høve til å være på forlesing, då eg hadde ei forprøve til eksamen i det andre faget som eg tar.
Siste tida har eg stort sett jobba med arbeidsmappa som skal være godkjendt imårgå.
Fredagen hadde eg ikkje høve til å være på forlesing, då eg hadde ei forprøve til eksamen i det andre faget som eg tar.
Siste tida har eg stort sett jobba med arbeidsmappa som skal være godkjendt imårgå.
mandag 30. mars 2009
Informasjonskompetanse. Nettvibes
Idag har eg jobba med å lage min nettvibes. Dette syns eg var kjekt å halde på med, og eg er fornøgd med resultatet, sjølv om eg ikkje er helt ferdig. Her kjem eg til å forandre litt etterkvart. Det var ikkje vanskelig å lage seg nettvibes, men hadde nokre problem med å adde nokre feed.. hm..
Å lage netvibes er likevel tidkrevjande. I mappeoppgåve 3 om informasjonskompetanse skal vi beskrive et scenarie i skulen der det er aktuelt å bruke et netvibes om informasjonsnav.
Tanken min til oppgåva er at elevane skal ha et gruppearbeid i faget KRL, der kvar enkelt gruppe tar for seg en av dei fire store religionane.
I netvibesen som eg har laga til, har eg oppretta ei fane for kvar religion. Her kan elevane enkelt finne fram til sider som gjeld den religionen dei skal ta føre seg.
Det var mykje arbeid å finne fram til dei sidene eg skulle velgje å legge der. Eit viktig moment når det gjeld informasjonskompetanse, er bruken av kjelder.
På denne sida, (NTNU), kan vi lære fire nyttige kriterier ein kan bruke når ein skal vurdere informasjon: T.O.N.E ;
Troverdighet
Objektivitet
Nøyaktighet
Egnethet
Dette er ein grei hugseregel, også for elevane når dei skal skaffe seg relevant informasjon og kritisk vurdere informasjonens verdi.
Her kan du sjå min nettvibes.
Er godt igang med mappeoppgåve 3.
Å lage netvibes er likevel tidkrevjande. I mappeoppgåve 3 om informasjonskompetanse skal vi beskrive et scenarie i skulen der det er aktuelt å bruke et netvibes om informasjonsnav.
Tanken min til oppgåva er at elevane skal ha et gruppearbeid i faget KRL, der kvar enkelt gruppe tar for seg en av dei fire store religionane.
I netvibesen som eg har laga til, har eg oppretta ei fane for kvar religion. Her kan elevane enkelt finne fram til sider som gjeld den religionen dei skal ta føre seg.
Det var mykje arbeid å finne fram til dei sidene eg skulle velgje å legge der. Eit viktig moment når det gjeld informasjonskompetanse, er bruken av kjelder.
På denne sida, (NTNU), kan vi lære fire nyttige kriterier ein kan bruke når ein skal vurdere informasjon: T.O.N.E ;
Troverdighet
Objektivitet
Nøyaktighet
Egnethet
Dette er ein grei hugseregel, også for elevane når dei skal skaffe seg relevant informasjon og kritisk vurdere informasjonens verdi.
Her kan du sjå min nettvibes.
Er godt igang med mappeoppgåve 3.
fredag 6. mars 2009
Digital Arena. Samling 2, DKL 102
Mappeoppgåve 2 er levert, den ligg på nettsida.
På torsdag 5/3 hadde vi gjennomgang av Google earth. Eg lasta ned google earth 7. Som oppgåve skulle vi lage til ei veiledning til ei oppgåve for elevar der dei skal bruke google earth. Resultatet av oppgåva blei framsynt i klassa på fredag, sjølv om vi berre var delvis ferdige med den. Gruppeoppgåva vår om google earth ligg også på nettsida mi. I oppgåva skal ei klasse presentere heimstaden sin (Volda) for ei klasse i England. Dei skal bruke bilde, tekst og eventuelt lyd. Deretter skal dei lage en presentasjonsvideo i picasa 3, og deretter legge det ut i google earth. Det same gjer då samarbeidsklassa i England om sin heimstad. Her kan sjå gruppeoppgåva vår om google earth
Picasa 3 syns eg er et enkelt og oversikteleg program å bruke, og her er fleire muligheiter både med bilder og video.
Google earth har eg ikkje brukt mange gangar før, so det syns eg var spennande å få prøve meir av. Her er også mange muligheter for elevane, programmet er fint å bruke i både leik, læring og utforskning.
På forelesinga fredag 6/3 hadde vi om programmet google sketchUp. Her kan du "lage" det meste som 3-dimensjonalt. Vi fikk i oppgåve å tegne huset vårt, men etter å ha greidd ei etasje, vidauge, dør og tak, var det for min del stopp..men dette arbeidet må eg jobbe meir med, og sikkert gå gjennom instruksjonen til google skethUp..
I oppgåve i høve digital arena 1 & 2 skulle vi lage en bildepresentasjon via picasa. Her laga eg ein bildepresentasjon ifrå en dag vi var i skitrekket på Grotli. Eg la til tekst til kvar enkelt bilde. Teksta kan ein forandre på med både størrelse, farge og skrifttype, og korleis teksta skal visast på bilde.
Der er også moglegheit for å leggje til musikk til bildepresentasjonen vist ein ønskjer det, men det har ikkje eg gjort.
Her kan du sjå bildepresentasjonen eg laga:
På torsdag 5/3 hadde vi gjennomgang av Google earth. Eg lasta ned google earth 7. Som oppgåve skulle vi lage til ei veiledning til ei oppgåve for elevar der dei skal bruke google earth. Resultatet av oppgåva blei framsynt i klassa på fredag, sjølv om vi berre var delvis ferdige med den. Gruppeoppgåva vår om google earth ligg også på nettsida mi. I oppgåva skal ei klasse presentere heimstaden sin (Volda) for ei klasse i England. Dei skal bruke bilde, tekst og eventuelt lyd. Deretter skal dei lage en presentasjonsvideo i picasa 3, og deretter legge det ut i google earth. Det same gjer då samarbeidsklassa i England om sin heimstad. Her kan sjå gruppeoppgåva vår om google earth
Picasa 3 syns eg er et enkelt og oversikteleg program å bruke, og her er fleire muligheiter både med bilder og video.
Google earth har eg ikkje brukt mange gangar før, so det syns eg var spennande å få prøve meir av. Her er også mange muligheter for elevane, programmet er fint å bruke i både leik, læring og utforskning.
På forelesinga fredag 6/3 hadde vi om programmet google sketchUp. Her kan du "lage" det meste som 3-dimensjonalt. Vi fikk i oppgåve å tegne huset vårt, men etter å ha greidd ei etasje, vidauge, dør og tak, var det for min del stopp..men dette arbeidet må eg jobbe meir med, og sikkert gå gjennom instruksjonen til google skethUp..
I oppgåve i høve digital arena 1 & 2 skulle vi lage en bildepresentasjon via picasa. Her laga eg ein bildepresentasjon ifrå en dag vi var i skitrekket på Grotli. Eg la til tekst til kvar enkelt bilde. Teksta kan ein forandre på med både størrelse, farge og skrifttype, og korleis teksta skal visast på bilde.
Der er også moglegheit for å leggje til musikk til bildepresentasjonen vist ein ønskjer det, men det har ikkje eg gjort.
Her kan du sjå bildepresentasjonen eg laga:
fredag 27. februar 2009
Avsluttande arbeid til mappeoppgåve 2
Igår hadde vi eit nytt skypemøte angåande mappeoppgåve 2. Veldig grei måte å kommunisere og samarbeide i gruppe på synast eg =) Vi er godt igang med oppgåva, og vi blei enige om at vi skulle prøve å bli ferdige med den iløpet av dagen idag. Elena var ferdig med sin del av oppgåva, og vi andre skulle gjere oss ferdige med vår del til idag.
Igår kveld og idag har eg skrive ferdig og fått fletta inn min siste del av oppgåva som dreia seg om opphavsrett/personvern/kildekritikk. Eg har lese gjennom heile oppgåva, og prøvd å redigert der eg har følt det har vore nødvendig, og lagt til eit par lenkjer til litteraturlista som var gløymt. Hadde problem med å redigere i google docs idag, veit ikkje kva som var problemet...hikke so Linda skreiv. Linda har forresten gjort en kjempejobb med å flette sammen oppgåva idag!! Det må bere verte sagt! :) Eg synast alle på gruppe rød har gjort en kjempeinnsats på mappeoppgåva! Alle tek intiativ og er engasjerte, noko som også føre til at eigen innsats blir enda bedre =).
TAKK TIL DÅKKE PÅ GRUPPE RØD!
No tek ej helg!!
Igår kveld og idag har eg skrive ferdig og fått fletta inn min siste del av oppgåva som dreia seg om opphavsrett/personvern/kildekritikk. Eg har lese gjennom heile oppgåva, og prøvd å redigert der eg har følt det har vore nødvendig, og lagt til eit par lenkjer til litteraturlista som var gløymt. Hadde problem med å redigere i google docs idag, veit ikkje kva som var problemet...hikke so Linda skreiv. Linda har forresten gjort en kjempejobb med å flette sammen oppgåva idag!! Det må bere verte sagt! :) Eg synast alle på gruppe rød har gjort en kjempeinnsats på mappeoppgåva! Alle tek intiativ og er engasjerte, noko som også føre til at eigen innsats blir enda bedre =).
TAKK TIL DÅKKE PÅ GRUPPE RØD!
No tek ej helg!!
onsdag 25. februar 2009
Arbeid med mappeoppgåve 2
Sida mandag har eg jobba med mappeoppgåve 2, leita fram nettsider, lest pensum, blogga, redigert på forskjellig i arbeidsmappa mi og lest gjennom eit par leksjonar..pjuu..så no tar eg ei velfortjent pause til imårgå tidlig, då er det nytt gruppemøte på skype kl. 11.00.
Håpar at vi greie å gjere oss ferdig med oppgåva før neste veke.
Mappeoppgåve 1 var vurdert, og den må eg legge litt meir arbeid i..det var heldigvis ikkje mykje som måtte justerast på..mn itillegg er det semesteroppgåve i MKK som ventar, så det er mykje godt arbeid som ventar meg framover.
Det er onsdagskveld, so no blir det volleyball trening :) Skal bli godt å bevege seg og trene litt, i og med eg følar at eg nesten har grodd fast i kontorstolen her!!
Håpar at vi greie å gjere oss ferdig med oppgåva før neste veke.
Mappeoppgåve 1 var vurdert, og den må eg legge litt meir arbeid i..det var heldigvis ikkje mykje som måtte justerast på..mn itillegg er det semesteroppgåve i MKK som ventar, så det er mykje godt arbeid som ventar meg framover.
Det er onsdagskveld, so no blir det volleyball trening :) Skal bli godt å bevege seg og trene litt, i og med eg følar at eg nesten har grodd fast i kontorstolen her!!
tirsdag 24. februar 2009
Skypemøte, gruppe rød
Igår kveld hadde vi gruppemøte på Skype. Vi hadde litt problem med å høyre kvarandre, og det var litt skurring på linja av og til, men gikk forholdsvis greit. Vi blei enige om å dele resten av oppgåva, og ha neste skypemøte på torsdag 26/2 kl.11.00. Då ser vi evt. om vi må møtast face to face for å redigere og avslutte oppgåva.
Var innom fronter og mappeoppgåve 1 var ikkje vurdert. Då er det bare å sette igang...
Må ta med et artig bilde til slutt :)
Var innom fronter og mappeoppgåve 1 var ikkje vurdert. Då er det bare å sette igang...
Må ta med et artig bilde til slutt :)
mandag 23. februar 2009
Just blogging!
Har fått gjort en del arbeid idag. Itillegg til å ha lese litt pensum, har eg skreve litt i samskrivingsdokumentet.. på tide med ei pause =)
Mappeoppgåve 2
Etter eit periode med ferie, sjukdom og arbeid med oppgåve i MKK 102, er eg endelig komen igong med arbeidet til mappeoppgåve 2. Har lest gjennom samskrivnings dokumentet som gruppa har lagt ut, og sett meg inn i oppgåva. Gruppa har avtalt å møtast på skype ikveld kl. 21.00.
tirsdag 27. januar 2009
Sammensatte tekstar. Mappeoppgåve 1
I går møttes vi på gruppe rød på Bergsøy skule for å ha ei litt idemyldring rundt mappeoppgåve 1. Vi snakka om kva som var problematikken, og kva som var alternative løysingar på oppgåva.
Vi oppretta og eit nytt tankekart i Mindomo.
Det var veldig greitt å høyre kva tankar og idear dei andre på gruppa hadde rundt m1 oppgåva.
So no er det bare å sette igang å skrive oppgåva. Har skrive meg ein liten disposisjon på kva som er viktig å ha med i oppgåva.
Vi oppretta og eit nytt tankekart i Mindomo.
Det var veldig greitt å høyre kva tankar og idear dei andre på gruppa hadde rundt m1 oppgåva.
So no er det bare å sette igang å skrive oppgåva. Har skrive meg ein liten disposisjon på kva som er viktig å ha med i oppgåva.
Eg har lasta ned comic life og testa det ut. Gøyalt program som gjer det enkelt å jobbe med samansette tekstar.
Her ser du bilde eg laga i comic life.
Tenkeverktøy 2, oppgåve 2 - Bridge Construction Set.
I leksjonen tenkeverktøy 2, var der ei oppgåve vi skulle konkurrere i bridge Construction set. Eg lasta ned programmet, og prøvde deretter å byggje bru utan å få " broken links". Eg prøvde berre på level 1, og greide til slutt å få til ei bru til en verdi av 4980 $, budsjettet var på 5000 $. Prøvde fleire gongar før eg fekk til ei bru som både holdt budsjettet og som var solid nok. Brua vart ikkje særlig pen å sjå på heller da, men so er eg ingen ingeniør :/ . Dette spelet/tenkeverktøyet veit eg igrunnen ikkje kva det kan være godt for..men sikkert artig for dei som berre ønskjer å prøve å byggje bruer, eller et gratis program for dei som ønskjer å bli ingeniører på dette feltet.. Her er brua eg bygde;
søndag 18. januar 2009
Første samling i DKL 102
Torsdag 15/1 og fredag 16/1 var første samlinga i DKL 102. Torsdag fikk vi diverse informasjon om studiet og arbeidskrav (blogg,nettside). Vi snakka om sosial programvare - presentasjon og kriterie for klassifisering.
Fredag fikk vi innføring i bruk av tankekart, og mindomo som samarbeidsverktøy. Vi fikk en kort introduksjon av mappeoppgåve 1.
I løpet av helga har eg konsentrert meg mest om å få oversikt over arbeidsmappa og bloggen min.
Fredag fikk vi innføring i bruk av tankekart, og mindomo som samarbeidsverktøy. Vi fikk en kort introduksjon av mappeoppgåve 1.
I løpet av helga har eg konsentrert meg mest om å få oversikt over arbeidsmappa og bloggen min.
fredag 16. januar 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)