Samling i Volda 27.11.09
Forelesar: Kristin Bakke Sæterås
Oppgåve 2
Systemene som ble sammenliknet, var:
o Fronter, versjon 62: Levert av norske Fronter AS5.
Ansvarlig for kartlegging: Vidar Mortensen.
o It’s learning, versjon 3.0: Levert av norske it’s learning AS6.
Ansvarlig for kartlegging: Svend Andreas Horgen.
o Moodle, versjon 1.6: Open Source-prosjekt med utspring i Australia7.
Ansvarlig for kartlegging: Svend Andreas Horgen.
o Microsoft Learning Gateway (MLG), versjon fra 2006:
Ansvarlig for kartlegging: Stein Meisingseth.
Bruk av Micosoft Learning Gateway
MLG ble ikke testet i faglig sammenheng, på grunn av problemer med å få satt opp et
kjørende miljø av MLG lokalt ved HiST. De andre systemene har vært utprøvd i faglig
sammenheng, og det er klart at dette har gitt et større grunnlag for mer nøyaktige beskrivelser
enn hva er tilfelle for MLG.
Vi har likevel valgt å ta med MLG i sammenlikning av hovedfunksjoner, siden vi har kunnet
kartlegge mange av egenskapene for MLG basert på testoppsett og dokumentasjon. Samtidig
er noen egenskaper som MLG har, fraværende i andre systemer, og vi synes det er viktig (til
en viss grad) å kartlegge også hva som ikke er med i de andre LMS-ene.
4.2. Sammenlikning av hovedfunksjoner i LMS-ene
Kartleggingen sier ikke noe om kvaliteten på den implementerte funksjonaliteten, men
forsøker å gi en objektiv fremstilling av viktige egenskaper ved funksjonene.
1. Meldingsutveksling
Alle systemer har et meldingssystem som støtter vedlegg og formattert tekst. Moodle framstår
som det systemet med minst fleksibilitet i meldingssystemet. Det må legges til at det har vært
problemer med konfigurasjonen av meldingssystemet i Moodle-installasjonen som ble brukt i
prosjektet, og funksjonaliteten er av den grunn ikke spesielt grundig uttestet. it’s learning har
begrensninger på administrasjon av meldinger (tungvint sletting og lite fleksibel
mappestruktur). Det er interessant å merke seg at ingen av systemene (med unntak av MLG)
markerer faglig tilhørighet for avsender.
3. Forum
Alle LMS-ene har forumfunksjonalitet. Det fins muligheter for å lage ulike typer forum.
Moodle, MLG og Fronter gir mulighet for karaktersetting/gradering av poster. Både it’s
learning og Moodle har en modus for visning av alle innlegg i en tråd som en lang vertikal
liste, noe som gjør lesing av mange innlegg lettere. Felles for alle systemer er at det er relativt
vanskelig å gjenbruke foruminnhold, selv om hele forum kan kopieres. Dette skyldes at dato
og navn henger igjen. Spesielt for Moodle: Bilde av personen som står bak et innlegg kan
vises. I tillegg kan læreren tvinge studenter til å abonnere på forum, slik at e-post sendes ut
daglig med oppsummering av nye innlegg.
4. Chat
Chat har pekt seg ut som en av funksjonene som er minst utviklet, med unntak av MLG som
benytter MSN og Communicator (som følger med i Office-pakken).
5. Planlegging og rekkefølgestyring
Alle systemene støtter automatisk tidsbegrenset utlegging av ressurser. Derimot er LMS-ene
ikke gode på undervisningsplanlegging, det vil si en styrt bruk av læringsaktiviteter og
tilhørende ressurser i et undervisningsopplegg. Fronter støtter dette et stykke på vei ved at det
er mulig å gi betinget tilgang med verktøyet Læringssti. Tilgangen er betinget av progresjon,
for eksempel at en aktivitet er bestått/utført. I it’s learning og Moodle kan læreren manuelt
simulere en enkel form for rekkefølgestyring.
6. Kalender
Fronter og MLG har et velutviklet kalendersystem, med mulighet for reservasjon av rom og
utstyr, delt kalender, gruppekalender og abonnement. Abonnement tilbys til en viss grad, der
det er mest vanlig at faglig eller personlig forside oppsummerer kommende hendelser og
aktiviteter. it’s learning og MLG støtter søk i kalenderen. Kun MLG tilbyr utskriftsvennlig
versjon.
7. Arkiv
Arkivfunksjonaliteten er sentral i Fronter hvor man lagrer dokumenter, lenker, prøver og
diskusjoner. Denne er også søkbar. I Moodle lastes alle ressurser opp i et filarkiv som
administreres av læreren, mens i it’s learning kan både lærer og student ha sine egne private
(og delte) arkiver på tvers av faglig tilhørighet.
8. Innlevering og tilbakemelding
Alle systemer støtter innlevering og tilbakemeldinger av øvinger, samt gruppeinnleveringer.
Graden av varsling ved nye innleveringer varierer. Ingen systemer støtter automatisk
distribusjon av løsningsforslag til studentene etter godkjenning, så samme løsningsforslag må
lastes opp 100 ganger hvis læreren retter 100 innleveringer (!). Denne funksjonen er en klar
mangel, og etterspurt blant mange lærere.
4.3. Konklusjon
Alle de fire LMS-ene har en omfattende funksjonalitet og mange av de samme verktøyene er
implementert, for eksempel publisering, forum, meldinger, vurdering og oppfølging. Vi ser
også eksempler på at det er utviklet funksjoner som støtter varierte undervisningsopplegg,
eksempelvis med wiki og samskriving.
Det er vanskelig å trekke frem noen vesensforskjell i funksjonaliteten som skulle tilsi at det
ene systemet er bedre enn det andre i undervisning. Det er mange eksempler på til dels
betydelige forskjeller på hvordan verktøyene er konstruert, og dermed hvilke
egenskaper/mangler de har. Til tross for dette, er det lite tvil om at en kreativ lærer kan
realisere mye i systemene.
Grunnlaget for denne konklusjonen er basert på systemtilstanden slik den var per desember
2006. For en gjennomgang med større fokus på administrative rutiner av systemene Fronter
og it’s learning, se Hinna m.fl. (2006, 2007).
Fronter står for styrking av brukere
Kven brukar Fronter: Skular, høgare utdanning, vidareutdanning og organisasjonar
Vår læringsplattform er:
•BRUKERVENNLIG: Designet er enkelt og fleksibelt.
•BRUKERDREVET: Utviklingen har solid pedagogisk foranking. Læringsplattformen oppdateres to ganger hvert år, etter regelmessige møter med våre brukere i referansegrupper.
•BRUKERSAMSPILL: Læringsplattformen inneholder verktøy og moduler som gjør det enkelt å lære og samarbeide online.
It`s Learning blir brukt i grunnutdanninga og i høgare utdanning i Norge.
Moodle som læringsplattform
PedIT persenterer PedIT:
PedIT skiller seg fra andre LMS i det at det er utviklet fra bunnen av som et digitalt
læringsstøttesystem. Videre har utviklingen skjedd primært med grunnskolen som
målgruppe. Det er lagt stor vekt på at LMS-et skal være åpent og kommuniserende. Det
vil være riktig å hevde at PedIT ikke har en publiseringsløsning, men at PedIT er en
publiseringsløsning, også for elever. I tillegg møter systemet kravene i den innledende
definisjonen på et LMS.
I - Kommunikasjon/dialog/samarbeid
1 e-post (a) - Sende og motta e-post med vedlegg
2 Tavle/tegnebord (s) - Lage skisser og tegninger
- Vise dem til andre som kan tegne videre på dem.
- Lagre skissene og arbeide videre med dem senere
3 Samskrivingsmuligheter
- Skrive samtidig på et dokument. Redigere, flytte avsnitt, sette inn tekst etc.
- Gi andre adgang til å lese dokumentet
- Levere det ferdige dokumentet til vurderinguten mellomlagringer
- Integrere bilder, tegninger og evt. lyd i et fellesdokument
- Studenters mulighet til å kommentere hverandres produkter
4 Forum (a) - Hva faglærer kan bruke forumet til
- Hva studentene bruker det til
5 Chat (s) - Samtaler i grupperom
- Samtaler i private rom
- Visning av hvem som er online
- Mulighet for den enkelte til å gi tilgang til samtaler
- Mulighet for å logge samtaler
- Videochat
6 Blogg (a) - Rapportere og dokumentere
- Reflektere over egne erfaringer
- Kommentere andres innlegg
- Håndtering av åpenhet /adgangsbegrensing
7 Wiki (a) - Ordbok
- Kunnskapsbase
II – Undervisningssekvensen
8 Planlegging - Automatisering
- Rekkefølgestyring
- Sjekklister
9 Publisering og filformater - Gjøre læremateriell tilgjengelig
- Kunne bruke varierte filformater
10 Kalender - Individuell og felles kalender
- Gi andre tilgang til kalenderen
11 Oppslagstavle
12 Arkiv - Overføring av filer til aktiv bruk
- Arkiv tilgjengelig for studentene etter studieperiode
13 Veiledning - Til enkeltstudent
- Til gruppe
- Automatisert tilbakemelding
- Administrasjon av prosjektgrupper
14 Innlevering på forskjellige måter
- Individuell innlevering
- Gruppeinnlevering
- Levering i digitale mapper
- Eksamensinnlevering
15 Evaluering og vurdering - Flervalgstester
- Spørreskjema
16 Statistikk - Oppfølging
- Fremdriftsindikator
- Resultatoversikt
III - Universell utforming
17 Visuell utforming - Ikonbruk
- Tilpasning og endring av farger
- Størrelse og utseende på skjerm og utskrift
18 Auditive muligheter - Kunne få testen lest opp (kobling til syntetisk tale)
19 Krav til motorisk funksjonsnivå
- Navigering
- Ergonomiske svakheter (treffe små punkt på skjermen, støtte for hurtigtaster)
20 Hjelpetekster / support - Språk, leselighet
- Organisering
- Forståelighet
Del 1) Valg av kriterer
Hva med den tekniske siden av LMS systemet?
Det burde også være tatt med en vurdering av generelt grensesnitt. Hvor intuitivt er det å navigere rundt i systemet.
Del 2) Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier i forhold til klassetrin?
Det er egentlig ikke noen kriterer som skiller seg spesielt ut med tanke på bruk på de ulike klassetrinnene. Både e-post, blogg, samskriving, forum kan egentlig være aktuelle på alle trinn. Spørsmålet er hvor komplisert bruken er.
Bruk av Micosoft Learning Gateway
MLG ble ikke testet i faglig sammenheng, på grunn av problemer med å få satt opp et
kjørende miljø av MLG lokalt ved HiST. De andre systemene har vært utprøvd i faglig
sammenheng, og det er klart at dette har gitt et større grunnlag for mer nøyaktige beskrivelser
enn hva er tilfelle for MLG.
Fronter står for styrking av brukere
Kven brukar Fronter: Skular, høgare utdanning, vidareutdanning og organisasjonar
Vår læringsplattform er:
•BRUKERVENNLIG: Designet er enkelt og fleksibelt.
•BRUKERDREVET: Utviklingen har solid pedagogisk foranking. Læringsplattformen oppdateres to ganger hvert år, etter regelmessige møter med våre brukere i referansegrupper.
•BRUKERSAMSPILL: Læringsplattformen inneholder verktøy og moduler som gjør det enkelt å lære og samarbeide online.
It`s Learning blir brukt i grunnutdanninga og i høgare utdanning i Norge.
Moodle som læringsplattform
PedIT persenterer PedIT:
PedIT skiller seg fra andre LMS i det at det er utviklet fra bunnen av som et digitalt
læringsstøttesystem. Videre har utviklingen skjedd primært med grunnskolen som
målgruppe. Det er lagt stor vekt på at LMS-et skal være åpent og kommuniserende. Det
vil være riktig å hevde at PedIT ikke har en publiseringsløsning, men at PedIT er en
publiseringsløsning, også for elever. I tillegg møter systemet kravene i den innledende
definisjonen på et LMS.
Konklusjon
Det er brukarane som kan sei om det er gjort eit rett utvalg av LMS. Behovet vil vere forskjellig om du er student eller lærar.
Pedit er veldig greit å nytte i grunnskulane. Spesielt i barneskulen er det enkelt å lett å lære seg å bruke. Som publiseringsverktøy kan ein her velje kven som kan få sjå dette, og kven ein vil dele dette med. Det er mogleg å legge inn lyd i denne LMSen, det kan vere ein fordel spesielt med tanke på svaksynte og ikkje minst med tanke på dysleksi. Pedit passar best for dei minste om ein skal velje eit verktøy som ein skal nytte i småskulen. Dette er veldig greit å nytte om ein skal kunne legge inn bilete og slike ting. Avis er ein annan funksjon som Pedit har, og som ikkje Fronter har. Dette er også ein funksjon som er nyttig å ha i grunnskulen.
Moodle er ikkje så mykje nytta i skulane i Norge. Det er få av studentane som har kjennskap til dette LMSet. Erfaringane deira er at dette er tungvint og vanskeleg å nytte. Det er eit vanskeleg system som ikkje kan samanliknast med nokon av dei andre LMSa.
Sosiale eigenskapar som chattefunksjon kan vere viktig alt etter kva læringsmål ein har og ikkje minst kva læringsstil ein har.
Oppgave 3
I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?
Veldig grovt kan man si at LMS systemene inneholder halvhjertede forsøk på funksjoner som elevene bruker til daglig bruker ved hjelp av godt utviklede systemer. Eksempel kan være chat.. og med programmet MSN. Eller sammskriving med Google Docs. Så vi kan vel egentlig konkludere med at LMS systemene benytter seg av funksjoner som de får bruk for senere i livet, men de er ikke like gode som andre og mer utbrede systemer.
2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?
Vil ikkje sei at alle desse fire LMS som har vore med i dette prosjektet er typiske LMS som blir mykje nytta i norske skular. To av desse er kjende, og to er mindre kjende og mindre brukt.
Slik som det kjem fram i mykje av det som er pensum for oss, og som er relevant for undervisning i grunnskulen, vil vi ikkje sei at vi kan/bør hive ut LMS frå skulane. Det viser seg at dei som nyttar dette i læringsarbeidet, er meir bevisste på læringsmåla som ligg i kvart enkelt fag. Det viser seg også at dei elevane som nyttar læringsplattform er meir digitalt kompetente enn dei som ikkje nyttar LMS i skulane.
Nei, LMS har en bruksverdi, men det er kanskje utopisk å forvente for mye av disse systemene og utnyttelsen av disse.
Konklusjon LMS
Dersom dette er ein måte å "lure" lærarane til å nytte digitale verktøy i skulane så kan ein vel seie at det har ein funksjon som virkar i positiv retning. Det er ein fordel at dersom ein nyttar eit LMS så har lærarane kjente ting innanfor visse rammer. Dei veit korleis dei skal finne igjen ting. For det viser seg at det gjerne er lærarane som har ei sperre i forhold til å nytte dette i skulane.
Del & bruk er ei nyttig side som blir anbefalt å kike på.
Link til gruppe 3 si nettavis;
